*Nettavisen* Nyheter.

– Har episoder med knekte bein og tissevåte barn

Flere handikappede barn blir fraktet helt usikret eller ulovlig sikret under skoletransport. Foreldre føler seg glemt av det offentlige, og etterlyser mer kunnskap.

OSLO: Mange fortvilte foreldre etterlyser informasjon og hjelp til å sikre sine barn i bil. Samtidig opplever de at barna deres transporteres ulovlig, melder Trygg Trafikk i en pressemelding.

Del på Facebook

– Barn med funksjonsnedsettelse har blitt skadet når de har vært usikret eller dårlig sikret under offentlig transport. Vi har mange eksempler på at yrkessjåfører ikke sikrer barna på vei til skolen, sier Hanne Fjerdingby Olsen, leder av Handikappede Barns Foreldreforening (HBF).

I en e-post Fjerdingby Olsen har fått fra HBF Hordaland heter det:

«Lokalt har vi dessverre flere episoder med knekte bein, skremte og tissevåte barn.»

- Handikappede barn blir glemt

Seniorrådgiver Unni Norheim, ved NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus, har jobbet med problematikken siden hun var nyutdannet ergoterapeut i 1992.

Hun beklager at ingen offentlige instanser har et helhetlig ansvar for å formidle informasjon om temaet.

– Det finnes lite kunnskap om dette. Men hovedproblemet er at den informasjonen som finnes, ikke er samlet og lettere tilgjengelig. Mitt inntrykk er at det heller ikke er noen som viser interesse for disse barnas sikkerhet i bil, sier Norheim.

Fjerdingby Olsen i HBF bekrefter dette. Hun synes det er mye fokus på trafikksikkerhet generelt, men føler at barn med funksjonsnedsettelse blir glemt.

– Foreldre føler seg overlatt til seg selv når de skal finne trygge løsninger for barna sine, sier Fjerdingby Olsen.

– NAV kan lite om konsekvensene

Alle barn skal bruke godkjent barnesikringsutstyr i bil til de er minst 135 centimeter høye eller veier 36 kilo. Loven skiller ikke mellom handikappede barn og funksjonsfriske.

Problemet er at det ikke lar seg gjøre å sikre mange av de funksjonshemmede barna i vanlige barneseter i bilen.

– Direktoratene henviser foreldre videre, kommunehelsetjenesten vet ikke nok, mens hjelpemiddelsentralene har en del spesialtilpasset utstyr. Alle kan litt, men langt fra nok, sier Norheim.

Hun forteller at NAV-kontorene kan si noe om hvordan et handikappet barn bør sitte i bil. Men de kan lite om hvordan løsningene vil fungere under en kollisjon.

– Det er tilfeldig hvor god hjelp foreldrene får. Det er avhengig av hvor de bor og hvilken kunnskap saksbehandleren deres har, sier Norheim.

Fester stolen – ikke barnet

Når barna er for store til å sikres i barneseter, skal de sitte i vanlig bilbelte slik voksne gjør. Fagfolk spør seg om det er trygt for handikappede barn.

– De er en svært sårbar gruppe i trafikken. Samtidig mangler de tilpasset sikkerhetsutstyr, sier Norheim.

For funksjonshemmede som bruker rullestol sier loven at stolen skal stroppes fast, mens barnet skal bruke trepunktsbelte.

– Vi ser ofte eksempler på at rullestolen er festet, mens barnet sitter uten belte. Det skjer under offentlig transport, forteller Fjerdingby Olsen i HBF.

Like krav for alle

Kommunehelsetjenesten har ansvar for å kartlegge behovet når funksjonshemmede barn skal sikres i bil.

Lokale NAV-kontor har veiledningsplikt og skal gi informasjon om rettigheter, saksgang og hjelpe til med søknad om hjelpemidler.

NAV Hjelpemiddelsentral har ansvar for formidling av hjelpemidlene og tilrettelegging for funksjonshemmede innen eget fylke.

Vegdirektoratet understreker at det stilles like høye krav til sikkerhet når funksjonshemmede barn er passasjerer i bil, som når funksjonsfriske transporteres.

– Vi foretar endelig godkjenning av ombygde kjøretøy, og vi informerer om regelverket, sier avdelingsdirektør Jon Molnes, ved seksjon for trafikantatferd, i Vegdirektoratet.

Trygg Trafikk har laget hjelp på nettet

Trygg Trafikk har laget en nettside til hjelp for foreldre med handikappede barn. Siden gir en oversikt over regelverk, tilpasning som kan være nødvendig og ansvarsfordeling.

– Siden gir på langt nær svar på alt. Men vi håper at det blir enklere for foreldre å vite hvor de skal henvende seg, og hvordan barn med spesielle behov kan transporteres sikkert, sier direktør Kari Sandberg i Trygg Trafikk.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.