*Nettavisen* Nyheter.

– Her var rommet mitt

– Når vi er helt i mål skal du få bilde med håndtrykk, sier Jo Vestly (t.v.) etter det første møtet med lederen for bydelsutvalget i Østensjø, Arnfinn Aabø. Det er under fire måneder til 15. februar 2010, da Anne-Cath. Vestly ville fylt 90 år. FOTO: Petter Sommer

Jo Vestly tok turen til barndomstraktene for å diskutere Anne-Cath. Vestly-markering med bydelsutvalget i Østensjø.

Klikk på bildet for å forstørre.

POSTKASSEN: Nei, uffda! Jeg glemmer jo at det er noen andre som bor her nå. Jo Vestly åpner instinktivt morens tidligere postkasse

Klikk på bildet for å forstørre.

TROLLTUN: Borettslaget står på byantikvarens liste over bevaringsverdige kulturmiljøer. Blant de over 70 kunstnerne som har bodd eller bor her, finner vi Carl Nesjar, Inger Sitter, Nicolai Astrup, Skule Waksvik, Fritz Røed og Morten Krogvold.

Klikk på bildet for å forstørre.

Rommet mitt: Rommet mitt var øverst til venstre. Håkon var i midten, og foreldrene mine til høyre i andre etasje. Far hadde atelier på den andre siden med de store vinduene. Foto:Petter Sommer

Klikk på bildet for å forstørre.

ØSTMARKA: Familien Vestly hadde stor glede av Østmarka som ligger rett utenfor døren. Nøklevann var drikkevann på sekstitallet, og det var inngjerdet og med vaktmann med hund.

BØLER: Leder for bydelsutvalget i Østensjø, Arnfinn Aabø (A), har lenge ønsket seg en markering av Anne-Cath. Vestlys forfatterskap i Østensjø bydel.

Selv om planene om et eget senter foreløpig er skrinlagt til fordel for Norsk Folkemuseum, samarbeider Jo Vestly Produksjoner og Gyldendal Norsk Forlag med bydelsutvalget om en lokal markering.

På et møte som ble holdt på Bøler bibliotek 14. oktober, ble det diskutert en (årlig?) Anne-Cath. Vestly-dag, et minnesmerke og utstilling på Bøler bibliotek samt omfattende samarbeid med skoler og barnehager i bydel Østensjø.

– Det er for tidlig å si noe konkret om en slik markering. Men jeg har vært tydelig på at dette bør tuftes på lokalt initiativ, og ikke at man samler inn midler utenfra, sier Jo Vestly i etterkant av møtet.

– Det må være en bekreftelse på at folk her er opptatt av at hun har bodd her - det må være ekte. Men det er jo veldig hyggelig om Bøler og Østensjø får til en slik dag de ønsker seg, sier Vestly.

Rotløs barndom

Etter møtet tar Jo og Berit Finne Vestly oss med på en tur til området der Jo vokste opp. Det brunbeisede rekkehuset i Nøklesvingen 30 har nettopp fått nye eiere, og det ligger byggeskrot og planker på bakken. Bak vinduene skimter vi nysgjerrige håndverkere.

Småbarnsfamilien Vestly flyttet til Bøler da borettslaget Trolltun stod ferdig i 1959. Ettersom boligene var forbeholdt bildende kunstnere, var det i kraft av far Johan Vestly familien fikk tilsagn fra OBOS. Lillebror Håkon var da to år, og Jo var elleve.

At Anne Cath. bodde på Bøler i nesten 50 år, står i stor kontrast til hennes egen barndom.

På 1920-tallet fikk faren økonomiske problemer og måtte ta jobb som reisende farmasøyt. Det ble derfor mye flytting, og Anne-Cath. byttet skole en rekke ganger.

– Hun ble stadig dratt opp med roten i ett miljø og plantet om i et nytt. I tillegg døde faren da hun bare var elleve år. Hun var veldig til å huske hvordan det var å bli utsatt for ting som var utrygt som barn, sier Jo Vestly, og understreker at forfatterskapet hennes bærer sterkt preg av disse opplevelsene.

Oppveksten på Bøler

– Hvordan var det å komme til Bøler på den tiden og være barn av en såpass kjent forfatter?

– Da vi flyttet hit var det ikke noe fjernsyn, så vi ble ikke kjent igjen på gata og sånn. Folk kjente henne først og fremst fra radioen, men skvatt til når de hørte stemmen hennes på butikken. Det var vel først og fremst broren min Håkon, som er 10 år yngre enn meg, som fikk kjenne på det i en liten periode, sier Jo Vestly.

– "Jeg Håkon, sønn av en Kanutt", imiterer Berit Finne Vestly med lysere stemme. Jo Vestly tar tak i sin kones lepper, og forsøker å knipe dem igjen. Noen minner er private - vi skal ikke få vite alt.

Anne-Cath Vestly er kjent for ha utfordret tradisjonelle kjønnsroller i sine bøker for barn. Hun skrev om Sokrates og Auroras far som var hjemmeværende, og moren til Guro som var alenemor og vaktmester.

– Vi hadde jo ikke sånne rariteter i familien som det hun har skrevet om. Vi hadde et kjønnsrollemønster som var ganske ordinært, selv om vi hadde to foreldre som hele tiden var hjemme, sier Jo Vestly.

– Men hun var jo ikke spesielt huslig av seg, selv om hun gjerne ville, skyter Berit Finne Vestly inn.

Jo Vestly veksler blikk med sin kone.

– Nei, nei, der tar du feil! Det fabelaktige var jo at hun var skrivende forfatter, småbarnsmor, husmor og hadde gjester ustanselig - og de fikk mat og drikke og alle overlevde. Far satt og tegnet - det var ikke han som lagde maten.

– Dette er vel litt pussig i og med at Anne-Cath. var så tydelig på å framstille kvinner i nye roller?

– Hun var egentlig ikke ute etter å misjonere, men å eksperimentere: "Tenk om det var annerledes". Hun har jo ofte blitt tatt til inntekt for stor politisk kamp og liknende, men det var ikke hennes motiv, sier han.

Lokalpatrioten

Vi tar turen til skogkanten bakenfor Trolltun hvor Østmarka begynner.

– Både vi og mor var veldig knyttet til dette området, sier Jo Vestly, og peker inn blant trærne.

– Mor gikk alltid i forsvar for Bøler og var en entusiastisk bølerboer. Når hun hadde kjøpt seg et nytt plagg, sa hun stolt: "Dette er kjøpt på Bøler senter!"

Jo Vestly forteller at Anne-Cath. stilte opp i veldig mange sammenhenger da han var ung. At Jo og Håkon gikk på hver sin skole og i ulike korps, gjorde det ikke mindre travelt.

Før EU-avstemningen i 1972 hadde sønnene endatil engasjert seg på hver sin side av saken. Mor Anne-Cath. delte ut løpesedler for begge...

Opprydding

– Mor hadde arbeidsrommet sitt i det vi kalte stuen til høyre for inngangsdøra. Der var det minst to skrivebord, ett langbord og arbeidssaker over det hele, sier Vestly og peker mot huset.

– Så det var ikke et ryddig hjem?

Jo Vestly setter opp en grimase før han smiler og fortsetter.

– Nei, det var voldsomt. Det var veldig mange ting der. Det tok ett år å rydde ut av boligen etter at mor døde. Men vi fant voldsomt mye spennende! Ting som antakelig har ligget urørt siden de først flyttet inn her. Vi endte opp med hele 300 esker som nå er trygt plassert på et lager.

Hva skjuler de 300 eskene, mon tro? Upubliserte manus? Dagbøker? Hva med Johan Vestlys filmer, tegninger og malerier? Vi kan bare håpe. Og hva med en Anne-Cath. Vestly-biografi? Når kommer den, og hvem skal skrive?

– Vi har fått henvendelser, ja, men det ikke tid for det ennå, sier Jo Vestly avslutningsvis.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.