Gå til sidens hovedinnhold

– Hvorfor skal dere alltid lure på hvor foreldrene våre kommer fra fordi vi er mørke i huden?

Rommen skole har 740 elever: 96 prosent av dem er innvandrere, eller barn av innvandrere.

ROMMEN: I anledning Statistisk Sentralsbyrås nye tall for fremtiden, der de anslår at Oslos befolkning i 2040 vil bestå av 50 prosent innvandrere, tar Lokalavisen Groruddalen turen til Oslos fineste og kanskje mest internasjonale skole, på Rommen, nord i Groruddalen.

Les mer om Rommen her

Les om SSBs tall her

På spørsmål om hvor elevene i 10. klasses kunsthistorie gruppe kommer fra, får jeg kontant svar:

– Jeg skjønner ikke spørsmålet, jeg er født i Norge, altså er jeg norsk. Hvorfor skal dere alltid lure på hvor foreldrene våre kommer fra fordi vi er mørke i huden? spør 10. klassingen på bakerste benk.

– Jeg lurer på om det har noe å si for hvordan dere omgås, det at dere har forskjellig bakgrunn?

Diskusjonen er i gang, selv om den, som hos 10. klassinger generelt, sitter langt inne.

– Vi får en ekstra fridag, smiler Hasneim, på ekte 10. klassevis.

– Flere kulturer er en del av identiteten vår, sier Hashim.

– Den største utfordringen vår er kanskje at vi er pakistanere i Norge, og når vi reiser til Pakistan, eller hvor det måtte være man har familie, så er vi ikke helt hjemme der heller, sier Amna.

Går sakte i Norge

Hun får gjenkjennende nikk av de andre. Aldri helt hjemme, alltid litt annerledes.

Bortsett fra på Rommen skole, kanskje.

– Her på Stovner er det jo ikke noe rart at alle har forskjellige kulturer, men nede i Oslo er det kanskje det, sier Hashim.

Sam fra New York smiler. Han har bare gått på Rommen noen måneder. Han er enig likevel. Det går sakte i Norge, selv om mange kanskje synes Norge er i endring i rasende fart:

Elevene i gruppa i auditoriet, som for anledningen ser Goya i kunsthistorietimen, kommer fra Ghana, Pakistan, Kurdistan, Sri Lanka, Somalia, Iran, Norge og den dominikanske republikk, for å nevne noen.

Fargeblinde

Tilsammen er 54 nasjoner representert på Rommen.

– Vi er jo en slags øy, og her er det trygt og godt, men det er jo en verden der ute. Her inne er vi fargeblinde, men det er ikke resten av verden, sier assisterende rektor Wenche Norum Lund.

Hun er først og fremst bekymra for arbeidsmarkedet for sine elever.

– Jeg håper at arbeidsmarkedet blir lettere. For man har jo hørt om tilfeller der folk ikke får jobb fordi de har et utenlandsk navn, sier hun.

– Vi er en internasjonal skole, kommenterer elevene i 10.

– Vi lærer å kommunisere med hverandre til tross for at vi er forskjellige.

I og med at Oslo er i endring, at vi om 30 år er enda flere med ikke etnisk norsk bakgrunn. Hva tenker dere er utfordringene for dem som ikke er så heldige som dere, som har vokst opp i smeltedigel?

– Det er kanskje vanskelig å plutselig lære seg hva man kan si som ikke er støtende, for oss er det mere naturlig, sier Josefine.

Har dere tenkt på at dere kanskje har et fortrinn, som får gå her med andre med forskjellig bakgrunn enn dere selv?

Nei, det har ingen tenkt på.

– Vi er jo bare mennesker, sier Amna.

Reklame

Black Week: De beste motekuppene du gjør nå