*Nettavisen* Nyheter.

– Ja, jeg blander meg jo borti alt!

Reidar Knudsen er styreformann i det største av sameiene på Sjølyststranda, og det trives han med å være! Foto: Fredrik Eckhoff

Reidar er selveste krumtappen på Sjølyststranda.

SJØLYST: – Når mer enn 1000 mennesker i 570 leiligheter flytter inn på samme område, må det litt tilpasninger til, sier Reidar Knudsen. Vi er invitert inn på kaffe og kake på glassverandaen hans i Sjølystpromenaden 10, der han bor sammen med kona Paula.

Høstsolen gjennom vinduene får oss til å føle at sommeren fremdeles er her. Utsikten mot fine gressplener, busker og fine turveier ned mot båtene i Bestumkilen gjør at vi knapt nok tenker på at vi nesten sitter oppå en av byens mest trafikkerte firefelts motorveier.

Mann som bryr seg

Knudsen er formann i Karenslyst plass boligsameie, som er det største av de seks boligsameiene som tilsammen utgjør Sjølyststranda. Området som tidligere var Norges Varemesse og Sjølystveien, ble begynt innflyttet høsten 2005, og nå rommer Sjølyststranda altså 570 leiligheter.

"Alle" på Sjølyst kjenner til Reidar Knudsen.

– Reidar er krumtappen, han viser et genuint engasjement for området. Han passer på oss, får vi fortalt av en av de andre beboerne.

– Ser du på deg selv på samme måte, Reidar?

– Ja, jeg blander meg jo borti alt. Ser jeg en hund som skiter, og eieren ikke plukker opp, sier jeg i fra. Ser jeg oljesøl i garasjen, ber jeg bileieren ordne opp, sier formannen.

– Hvordan er tilbakemeldingene?

– Jeg får jo høre at folk syns det er greit at det fins en sånn mann som meg her, sier han og legger heller ikke skjul på at en og annen helt sikkert mener at han stikker nesa si i mer enn han skal. Og med så mange beboere å holde orden på, er det ikke fritt for at det har vært et par problemer underveis.

Fikk ramponert bilen

– Det er jo noen få beboere det har vært problemer med. Det har vært noen som har vært nødt til å lære å bo, sier han.

– Noen har kanskje aldri bodd i blokk før og lar festingen gå vel langt, sier Knudsen, som ikke er redd for å si fra. Han forteller at han nok er blitt upopulær hos noen. For et par år siden opplevde han faktisk at bilen hans ble fullstendig ramponert i garasjeanlegget, som eneste bil av mange. Han tror ikke det var en tilfeldighet at det var nettopp hans bil som fikk gjennomgå.

Tilbake til røttene

For Knudsen var Sjølyststranda midt i blinken. Sine første fem år, fra 1935, bodde han nemlig bare et lite steinkast unna, i Skabogården. Den lå bare noen titalls meter østover, like ved inngangen til Bygdøy. Senere bodde han og foreldrene på Bygdøy i mange år, før han virkelig ble litt av en nomade etter at han giftet seg og stiftet egen familie. Ferden har gått på kryss og tvers av Oslo-området, blant annet til Stovner, Sandvika og Kløfta.

Alle stedene har han engasjert seg i styre og stell, og han har en rekke formannsverv på samvittigheten. Speideren har vært hans andre store fritidsbeskjeftigelse. Både på Bygdøy og på Stovner har han vært speiderleder i mange år.

– Som speiderleder på Bygdøy ble jeg kjent med veldig mange mennesker, jeg fikk en stor kontaktflate. Senest i går traff jeg igjen en gammel speidervenn fra Bygdøy, sier Knudsen, som minnes en spennende speidertilværelse i det gamle speiderhuset i hagen til S. H. Lund like ved Bygdøy skole. Senere fikk speiderne sitt eget speiderhus ved Villa Grande.

Dengang da...

Bygdøy har vært viktig for Knudsen hele livet. Han husker helt tilbake til tiden rett etter krigen, da det var rene folkevandringer ut mot Bygdøy Sjøbad og andre perler.

– Det var hele tre kiosker her ved inngangen til Bygdøy, sier han og nikker i retning av fotballbanen.

– Én av kioskene sto inn mot Nebb-tomten, en annen ved fotballbanen og den tredje mot Kongeskogen. Alle skulle jo gå tur ut på Bygdøy i årene etter krigen. Det var en jevn strøm av folk, forteller han.

– De som drev den siste kiosken som var igjen til slutt, kalte vi bare for "tante" og "onkel". Der hang også ungdommen fra Skøyen, minnes han.

– De var vel snille, Skøyen-ungdommen?

– Å ja, det var aldri noe bråk med dem, smiler Knudsen.

Å ha noe å pusle med

Tilbake i 2009 angrer han ikke et sekund på at de valgte å flytte tilbake til hans barndoms- og ungdoms område.

– Nei, jeg angrer ikke. Og jeg hører ikke om andre her som gjør det heller. Det er jo blitt så pent her, sier han og peker ut av vinduet.

– Her føler man nesten ikke at man bor i en stor by, men det er likevel veldig sentralt. Her har vi flytoget like ved, og det er kort vei for dem som ønsker å ta en øl på Majorstuen, sier mannen som kanskje aller mest setter pris på turmulighetene i området. Favoritturen går ut mot Bygdøy Sjøbad, via Hengsengen.

– Du angrer heller ikke på at du nok en gang påtok deg formannsvervet?

– Nei, som pensjonist er det godt å ha noe å pusle med! sier han, før han understreker at det er opptil alle som bor her å ta vare på området sammen.

Men det er nå greit at det fins karer som Reidar Knudsen, som ikke er redd for å ta noen litt i øra om det trengs!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag