– Jeg er bekymret for fremtiden

Gården gjennom tidene: Lars Roede er aktuell med boken «Frogner hovedgård - Bondegård, herskapsgård, byens gård».

Gården gjennom tidene: Lars Roede er aktuell med boken «Frogner hovedgård - Bondegård, herskapsgård, byens gård». Foto: FOTO: ELISABETH WANG

I den nylig utgitte boken om Frogner hovedgård ligger et sterkt ønske om en gjennomgripende bygningsmessig restaurering. Arkitekt og tidligere direktør ved Bymuseet, Lars Roede, har gjort et dypdykk i gårdens historie.

Klikk på bildet for å forstørre.

Det spennende funnet: Tapetene i Bernt Ankers sal var ikke franske, som alle trodde, men engelske.

Klikk på bildet for å forstørre.

Høyt henger herren: Major Hans Jacob Scheel (1714-1774) var ingeniøroffiseren som ga Frogner den herskapelige bebyggelsen og barokkhagen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Kaminen: Plassert i «Kaminsalen» har rik stukkdekor i rokokkostil.

Klikk på bildet for å forstørre.

Eneste autentiske møblement: Antas å være fra Morten Ankers tid.

Klikk på bildet for å forstørre.

Utnevnt til Generalkonsul i Hamburg og Lübeck: Tyskfødte Benjamin Wegner kjøpte Frogner på tvangsauksjon i 1836.

Klikk på bildet for å forstørre.

Funnet i kjelleren: Benjamin Wegners dokumentmappe ble funnet i kjelleren på Frogner hovedgård - helt intakt.

Klikk på bildet for å forstørre.

Med utgang til barokkhagen: En hagedør ble montert i dette rommet. I dag bærer rommet preg av forfall og soppskader.

Klikk på bildet for å forstørre.

Scheels trapperom: Med en dominerende trapp som så vidt fikk plass, men i hvert fall ikke var utendørs.

Klikk på bildet for å forstørre.

Historisk sus: Midtstuen i Frogner hovegård er vakker og utsikten utover byen er et syn.

FROGNERPARKEN: Men mellom permene i «Frogner hovedgård - Bondegård, herskapsgård, byens gård» ligger også en aldri så liten verdenssensasjon; Tapetene i Bernt Ankers sal skulle nemlig vise seg å ikke være franske, slik alle hittil har trodd.

– Jeg begynte å stusse over motivene på tapetet, som helt opplagt er svært kostbare. En løve og en enhjørning side ved side og det samme med en rose og tistel.

Her snakker vi jo om skjoldholderne i det britiske våpenskjoldet, samt den engelske og den skotske nasjonalblomsten, sier Roede, tydelig engasjert.

– Jeg mente dette ga klare indikasjoner på at dette neppe kunne være en fransk tapet, slik vi tidligere hadde antatt. Den måtte derimot være engelsk.

Victoria and Albert Museum i London fikk se tapetet, men ga snarlig beskjed tilbake om at de aldri hadde sett maken til dette tapetet.

Tapetmuseet i Rixheim i Alsace trodde ikke sine egne øyne.

– Bernard Jacqué fra Frankrike fant engelske stempler på baksiden. Tallet 793 nederst på det aktuelle fragmentet manglet bare et tall - året er 1793, sier Roede.

Nye funn krevde ny publikasjon

Man hadde fra før kun én vitenskapelig fundert publikasjon om Frogner hovedgård - «Gaarden store Frogner» fra 1967.

Men heftet på 60 sider dekket kun tiden før 1870, og nye funn, blant annet gjort under de store utbedringsarbeidene fra 2006 til 2008, har avkreftet mange av konklusjonene.

Lars Roede visste dessuten at dette bokprosjektet var noe han måtte gjøre før han, som han selv sier det; går i graven.

– Da utbedringsarbeidene startet på Frogner hovedgård i 2006 hadde jeg akkurat sluttet som direktør - museene ble slått sammen.

Jeg hadde dermed tid til å være observatør, rådgiver og deltager «uten ansvar» i forbindelse med utbedringsarbeidet, sier Roede.

Les også: De kalte dem "tyskertøser"

Større og mer alvorlige skader

Arbeidet som ble gjort åpnet utallige «kikkhull» til fortiden. Deler av bygget, som ikke hadde sett dagens lys på 200 år, ble nå blottlagt.

Men utbedringen skulle også avdekke at skadeomfanget på bygningskonstruksjonen til Frogner hovedgård var langt større og mer alvorlig enn man til da hadde trodd.

– Jeg skriver om dette i boken, om utbedringen og hva vi kan lære av den.

For eksempel om det var riktig å bruke store ressurser på å kopiere gamle konstruksjoner når de nye kun ble tilnærmet like, og når de kanskje snart vil gå til grunne, sier Roede.

«Man regnet med at det meste av tømmeret kunne bevares, slik at fotodokumentasjon ville være tilstrekkelig.

Men etter at mye av bindingsverket var demontert og destruert uten dokumentasjon, sto tømrerne uten arbeidstegninger da de skulle sette opp et identisk bindingsverk».

– I antikvarenes krav til utførelse ligger prosessuell autentisitet. Dette innebærer bruk av opprinnelige materialer, redskap og teknikker.

Likevel ser vi, blant annet i rommet der en hagedør har blitt erstattet med et vindu, at råteskader som oppsto allerede på 1700-tallet ikke ble tettet med treverk, men med murverk, sier han.

Bindingsverk og innvendig trapp

Den kunnskapsrike tidligere direktøren har vist undertegnede rundt i en knippe vakre rom i første etasje i Frogner hovedgård.

Denne etasjen er lavere under taket enn etasjen over. Dette, forklarer Roede, har med major Hans Jacob Scheels forvandling av et tømmerhus til et herskapshus.

– Tidligere har forskere antatt at laftehuset allerede sto der da Scheel overtok og at han tilførte bindingsverket og tilbyggene.

Men tømmerhuset er uomtvistelig oppført i Scheels tid av tømmer hogd vinteren 1748-49, altså et til to år etter at han kjøpte gården, sier Roede og fortsetter:

– Det er litt av en gåte det der - hvorfor huset ble bygget med lavere takhøyde og mindre vinduer i første etasje og så høyde under taket og store vinduer i andre etasje.

Muligens hadde han tenkt at huset skulle være en mellomløsning inntil han fikk bygget en annen hovedbygning.

Men Scheel havnet i pengeknipe etter å ha forbygget seg. Da han innser at han må bli boende i tømmerhuset, kler han det inn med bindingsverk og kalker over for å få det til å ligne mur.

Svalgangen, som må ha vært planlagt utvendig blir til en inneklemt trapp. Den får bare med nød og neppe plass og kolliderer stygt med vinduene i begge etasjer.

Vi beveger oss opp i andre etasje i Frogner hovedgård.

Godt brukte trappetrinn viser vei - slik de har gjort i over 250 år.

Her oppe står tiden stille og med litt ekstra fantasi er det på ingen måte vanskelig å forestille seg et liv innenfor disse veggene - et liv levd i Frogner hovedgård.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.