RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

– Jeg har ikke sett filmen!


Bryan Brown, Henrik Rafaelsen og Lena Endre i filmen Limbo som har kinopremière 10. september. Filmen ble spilt inn på Trinidad
Bryan Brown, Henrik Rafaelsen og Lena Endre i filmen Limbo som har kinopremière 10. september. Filmen ble spilt inn på Trinidad Foto: Foto: Manuel Claro/ SF Norge AS
Om en uke har filmen Limbo première for det norske kinopublikummet. Henrik Rafaelsen er den mannlige hovedpersonen og har ikke fått sett filmen ennå.

GRÜNERLØKKA: Limbo var åpningsfilmen under Filmfestivalen i Haugesund i august, men der fikk ikke Henrik delta.

– Jeg hadde ryggskudd og fikk sitteforbud, så jeg kunne ikke dra. Derfor har jeg ikke fått sett filmen ennå, men jeg har snakket med mange som sier den er bra og filmen har jo fått mye god omtale, smiler han.

Heldigvis får han en sniktitt på spillefilmen i helgen, da det skal være forhåndsvisning, så han er litt forberedt til han skal gå på den røde løperen 10. september.

Han regner ikke med at det er hundre tusener som kommer til å se Limbo, men håper mange finner veien til Norges kinosaler denne høsten.

– Jeg tror mange kan ha glede av å se filmen, sier han til dittOslo.no.

Nervøsitet

Filmen har allerede fått mye pressedekning, mye på grunn av svenske Lena Endre og nordstrandbeboer Line Verndal, som spiller kona hans i filmen.

– Vi skuespillerne fikk veldig god kontakt. I det meste av filmen har Line og jeg et veldig dårlig forhold mellom oss, men vi er på talefot privat, spøker han og legger til;

– Det er fire store roller i filmen. Lena Endre og Bryan Brown har sikkert spilt i hundre filmer hver, men det var godt å se at de som er så erfarne også slet med de samme tingene som vi gjorde, for eksempel nervøsitet.

Ambisiøst prosjekt

Limbo ble plukket ut til den 34. filmfestivalen i Montreal, som ble arrangert i august i år. Regissøren heter Maria Sødahl og er bosatt på Fagerborg i Oslo. Dette er hennes debut som manusforfatter og spillefilmregissør.

– Jeg hadde stor tillit til Maria da vi jobbet på Trinidad. Jeg fikk mye hjelp av henne, både personlig instruksjon og det at hun delte tankene hun hadde rundt filmen. Det er et ambisiøst prosjekt, men det virket veldig gjennomarbeidet, roser han.

Sceneaktuell

Henrik har spilt i noen filmer tidligere og har hatt en større rolle i en svensk film, men det er teater han har jobbet mest med. Akkurat nå er han aktuell i forestillingen Ibsenmaskin på Nationaltheatret.

– Jeg har jobbet ved Nationaltheatret de fire siste årene og bor nå på Grünerløkka. Men jeg har også bodd mange år i Sverige. Jeg gikk nemlig på Teaterhøyskolen i Stockholm. Egentlig var planen å gå i Norge, men jeg var på en teaterfestival i Stockholm og likte meg. Så jeg tenkte det var lurt å ha et alternativ dersom jeg ikke kom videre i Norge. Og så kom jeg inn begge steder! Jeg valgte Sverige, for da kan jeg jobbe to steder og det er en fordel, sier han.

Andre siden av jorda

Hendelsene i Limbo skjer i 1973. Sonia (Line Verndal) reiser med sine to barn fra Norge til Trinidad, hvor ektemannen Jo (Henrik Rafaelsen) er utstasjonert i oljebransjen. Overgangen fra livet som småbarnsmor i en norsk 70-tallshverdag, til et liv som oljehustru på en karibisk tropeøy, er til å begynne med både spennende og uvant. Når Sonia abrupt får vite at Jo har vært utro prøver hun først å holde fasaden overfor omgangskretsen. Men med et vaklende ekteskap, fremmedgjort i sitt eget hjem av husets tjenerskap og uten noen å vende seg til, mestrer hun ikke lenger hverdagen.

– Det spesielle med å spille i denne filmen var at det skjedde på den andre siden av jorda. Det var et helt annet miljø og det var en stor overgang bare å komme dit. Vi skuespillerne fikk en veldig tett og fin måte å jobbe på, for ingen av oss kunne dra hjem hver til vårt når innspillingsdagen var over. Det jeg likte best med å spille i Limbo var at filmen er så skuespillerorientert. Handlingen drives av skuespillerne. Vi har ikke masse ytre handling og plott. Det er våre menneskelige relasjoner som er viktige og gir filmen substans. Her var det fokus på å spille, ikke på teknikk eller spektakulære løsninger.

Mareritt

Jo og Sonia er et par som har hatt det enkelt. Verken forholdet deres eller livet har blitt satt på store prøver. Så kommer sjansen til å jobbe i en annen del av verden.

– På 70-tallet var det et mye større sprang å ta enn i dag. Jo er en normal fyr med eventyrlyst i seg, men han er ikke forberedt på det som skjer med ham og når det begynner å gå dårlig med forholdet deres. Da blir han ganske hjelpeløs. For Jo handler det om å tro at man er voksen, men så må man bli voksen en gang til. Her er det ingen good- eller bad guys. Menneskene kommer opp i ganske vanlige ting, som kan virke uskyldige der og da, men som får mye større konsekvenser enn det de kunne ane. De mister litt fotfeste, livet tar rotta på dem og de er ikke lenger herre i sin egen hverdag. Og noe som skulle være fint blir istedenfor et mareritt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere