*Nettavisen* Nyheter.

– Korttenkt beslutning

Organisert mor: Elisabeth Elind har tatt vare på mange av tegningene og lekseprøvene til sønnen sin. Det er hun glad for i dag. Jeg bruker det blant annet for å vise fram i forbindelse med minnefondet hans. Det er viktig å se etter tilbakegang av ferdigheter, mener hun.

Østensjø bydel blir ikke med på mappevurderingsopplegget til Utdannings- etaten, «Her kommer jeg...» – Det er lite gjennomtenkt, mener Elisabeth Elind og spesialpedagog Hans Jørgen Østberg.

ØSTENSJØ: Nordstrands Blad har tidligere skrevet om pilotprosjektet til Utdanningsetaten, «Her kommer jeg». Dette er ment å skulle være et samarbeid mellom barnehagen, skolen og de foresatte. Mappen er utarbeidet av seks fagpersoner og dens hensikt er å bedre overgangen fra barnehage til skole. Foreløpig var prosjektet ment å skulle innføres i bydelene Østensjø og Gamle Oslo, men en av bydelene har nå trukket seg. Tommy Grotterød i bydelsutvalget forteller at de møtte motstand fra Utdanningsforbundet.

– Vi kom fram til enighet med Oslo kommune, men til slutt valgte politikerne å stemme nei, forteller han.

Hanne Eldby i Oppvekstkomiteen i Østensjø sier at den viktigste grunnen til at de velger og ikke delta er at dette blir feil ressursbruk.

– Ved å foreta en vurdering av samtlige unger, blir det mindre ressurser til de som virkelig trenger hjelp, sier hun.

Verdifull mappe

Elisabeth Elind sier at et prosjekt som dette kan være viktig i kartleggingen av sykdom hos barn.

Elind leder et fondsarbeid bestående av eksperter og helsepersonell med fokus på informasjon og kartlegging av sjeldne sykdommer hos barn. I 2002 døde hennes eldste sønn av nervesykdommen ALD (adrenoleukodystrofi), bare 11 år gammel.

– Han kunne unngått den prøvingen og feilingen som lærerne drev med, de siste årene hans på skolen, sier Elind.

Fredrik var en klok gutt med voksenbetraktninger på livet. Han likte seg på skolen, gjorde alltid lekser og var glad i å spille fotball med vennene. Inntil 1. og 2. klasse var han en frisk gutt, men noe begynte å endre seg i 3. klasse.

– Jeg var det man kan kalle en tidlig våken mor. Symptomene kom snikende langsomt, forteller hun. Da Fredrik var ca ni år gammel var han plutselig ikke motivert til å gjøre lekser.

– Har han det ikke bra på skolen? lurte Elind på.

– Vi fulgte hele tiden med i skolebøkene hans, og det var en klar tilbakegang av ferdigheter, blant annet i matte.

- Han begynte å gjøre mer feil. Jeg var bekymret for at han ikke hadde det bra på skolen. Jeg skjønte overhodet ikke at det var sykdom, forteller moren.

Ansvarsfraskrivelse

Hun og faren til Fredrik mener at det burde lyse en varsellampe hos læreren når et frisk barn plutselig forandrer seg.

De måtte nærmest kjempe med nebb og klør for å få Fredrik henvist videre til spesialister.

– Hadde det vært en mappe man kunne sett i, med blant annet tegninger, kunne man sammenlignet det år for år.

Hun mener at man kan bruke skolemappen systematisk.

– Hvis det blir problemer på skolen, kan man gå tilbake i mappen og se hva det står der. Når barn plutselig eller gradvis får problemer på skolen kan det skyldes at noe er galt, sier hun.

Gjør det til rutine!

Elisabeth får full støtte fra spesialpedagog Hans Jørgen Østberg, som for tiden jobber på Svebu skole, familieenheten ved Klinikk for psykisk helse, Ullevaal universitetssykehus.

– Det er viktig at man tar opp en bekymring i tide. Det er noen ganger mye tabu rundt det å streve på skolen, sier han.

Østberg mener at det å ha noe konkret å se på, for eksempel en mappe med arbeider barnet har gjort etter samme instruks, med halvårlige eller årlige intervaller, er uvurderlig hvis barnet begynner å oppføre seg annerledes, eller når skolearbeidet ikke går så greit som det kanskje har gjort tidligere. En lærer i normalskolen har et vanvittig tidstidsstress, og endringer som skjer gradvis er ganske vanskelig å fange opp, sier han.

– Jeg ser for meg at elevene på førskole dagen lager en tegning av seg selv og skriver de tall og bokstaver, evt ord man behersker. Dette kan man gjøre til rutine ved å gjenta det hver høst. Så kan man gå tilbake til tegningen og se om noe har blitt annerledes. Har skriften endret seg mye? Er tegningen blitt radikalt dårligere? eksemplifiserer han.

– Dette vil kunne dekkes av «her kommer jeg» prosjektet. Mappen eller permen til barnet er rett og slett et godt hjelpemiddel for å se om alt er som det skal. Den kan hjelpe til med å måle elevenes fremgang eller eventuelle mangel på fremgang. På Kampen skole i Oslo har alle elevene hver sin ringperm med et slikt opplegg, igangsatt av kloke folk i PPT. Dette er en nøktern, overkommelig og god start som burde kopieres også ellers i byen, mener Østberg.

Positiv

Gamlebyen skole skal være med på prosjektet «Her Kommer jeg...» Rektor Karin Eger sier at hun ikke skjønner hvorfor folk skal være så skvetne for dette.

– Det er viktig med tidlig innsats. Jeg ser på dette som en drahjelp. Jeg har alltid brukt tegning som en god indikator på hvordan det står til med ungen. Det er viktig å hjelpe barnet så fort som mulig!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.