– Kvinner smiler mest

HYGGELIGE: Tom Richard Gundersen mener Oslo-folk generelt sett er hyggelige, og er sikker på at kriminaliteten er gått ned siden gatemagasinet =Oslo kom på banen.

HYGGELIGE: Tom Richard Gundersen mener Oslo-folk generelt sett er hyggelige, og er sikker på at kriminaliteten er gått ned siden gatemagasinet =Oslo kom på banen. Foto: Foto: Anne Marie Huck Quaye

De møter Oslo-folk på gata, og opplever dem som travle og vennlige. Menn er avvisende, kvinner smiler mest, og noen gærninger finnes det der ute.

TRAVLE OSLO-FOLK: Kristina Valheim Stiauren synes Oslo folk er travle, og det hender hun møter en gærning eller to i løpet av dagen. Foto: Anne Marie Huck Quaye

GODE: Maria Garofitz mener Oslo-folk er gode, men at livet er tøft på gata. Foto: Anne Marie Huck Quaye

GREIE FOLK: Steinar Rognmo har opplevd å være hobbyspykolog for kunder. Foto: Anne Marie Huck Quaye

SENTRUM:– Jeg synes de fleste mennesker er hyggelige, sier Tom Richard Gundersen som har solgt =Oslo i tre år nå.

Han mener at utgivelsen av gatemagasinet, som er et talerør for sosialt utstøtte, fattige, rusmisbrukere og andre vanskeligstilte, har hjulpet hovedstaden og dens innbyggere.

– Jeg tror det er positivt at vi selger bladet, og at det er blitt mye mindre kriminalitet på grunn av det, sier Tom Richard, som står utenfor Glasmagasinet i sola.

Det blir ofte lange dager, fra tidlig morgen til kveld, men det synes han er greit.

Noen meter unna står en blid pensjonert mann med en avis i hånda.

Steinar Rognmo har vervet avisabonnenter til Aftenposten i 3 år, som en deltidsjobb, og han forteller at det er forskjell på menn og kvinner han møter på jobb på gata.

Hobbypsykolog

– Kvinner er mye mer smilende og sier «nei takk», mens menn ofte rister på hodet eller bruker hånden sånn, sier han og viser en avvergende håndbevegelse.

Han husker tilbake til tiden etter 22. juli, hvor man kunne ane flere smil i lufta.

– Men det har endret seg nå, sier han.

Han konstaterer at folk har det travelt, og at noen også er ensomme.

– Det var en dame som kom å skulle ha et avisabonnement. Hun hadde akkurat mistet mannen sin og var i sorg, det var tungt, sier Rognmo som innimellom trer noe inn i rollen som hobbypsykolog.

Gode folk

Maria Garofitz har vært i Norge i tre måneder, og solgt det nystartete Gatemagasinet «Folk er Folk» i litt over én måned.

– Jeg synes folk er gode, sier Maria på en blanding av italiensk og spansk som fungerer som intervjuspråk.

Hun er fra Romania, har fire barn, og forteller at livet er tøft.

– Jeg bor på gata, men jeg tjener litt på å selge Folk er folk, sier hun.

Dittoslo møter også en Amnesty-verver som ikke har tid til å prate med oss hvis vi ikke kan love medlemeskap, noe undertegnede må avslå denne gangen.

Rasistiske bemerkninger

På Karl Johan møter vi en smilende Kristina Valheim Stiauren med den fasjonable tittelen «Gateambassadør», som jobber for Unicef. Man kan føle det brennende engasjementet, og tross kort fartstid i gamet deler hun mer enn gjerne sine oppfatninger av Oslo-folket og gata som arbeidsplass.

– Oslo-folk er travle, men stort sett hyggelige. Trikset er å få dem til å stoppe, noe som ikke alltid er lett, sier hun.

– Men når de stopper, da?

– Når de stopper er de stort sett åpne, sier Kristina som gjerne åpner dialogen med følgende:

– Har du lyst til å gjøre en forskjell, eller har du lyst til gjøre noe stort?

Det er mange forskjellige folk i smeltedigelen Oslo, også noen mindre hyggelige folk.

– Det er vel noen gærninger der ute. Det er flere som er blitt trua, sier hun og forteller om en kollega som opplevde rasistiske slengbemerkninger.

Men tross ubehageligheter fra folk, vil ikke Kristina slutte i jobben.

– Jeg brenner for barns rettigheter, og jeg ville jo ikke solgt tran for å si det sånn, sier hun og poengterer at hun aldri gir seg med et sitat fra Mahatma Gandhi:

«Mist ikke troen på mennesket. Mennesket er som et hav. Selv om noen få dråper er skitne, blir ikke havet skitten».

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.