*Nettavisen* Nyheter.

– Løkka er et narkoreir

Et stadig økende antall narkotikaselgere er tilbake på nedre del av Grünerløkka. Både politi og beboere fortviler. Foto: Arkivfoto: Marte Kristiansen

Beboere på Grünerløkka frykter for hjemstedet sitt. – Utviklingen med åpenlys narkoomsetning må tas mer alvorlig, sier Anne Mikkelsen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Beboerne på Løkka tør ikke lenger sende ungene sine ut alene. Tidligere i år ble en 12 år gammel jente tilbudt «gratisprøve» på hasj. Foto: FOTO: MARTE KRISTIANSEN

Klikk på bildet for å forstørre.

Anne Mikkelsen

Klikk på bildet for å forstørre.

Geir Tveit

GRÜNERLØKKA: – De lovte oss mobil politipost på Løkka. Den så vi da den ble «lansert», ellers har den stort sett glimret med sitt fravær. Lovnaden om å gjøre noe med de åpne narkotikaområdene i Oslo gjelder helt klart ikke Løkka. Her beveger vi oss bakover. Nå er selgerne tilbake og det ser mer og mer ut som tia før Beboeraksjonen ble stiftet, sier Anne Mikkelsen i Beboeraksjonen, som fortviler over at narkotikaomsetningen igjen øker på Løkka.

LES OGSÅ: «DO YOU WANT HASJ? WHAT DO YOU WANT?»

En av verstingene

I følge stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon, var det per 1. september i år 3828 anmeldelser for narkotika i kretsen deres. Det er 1317 flere anmeldelser for samme periode i fjor. Grünerløkka er en av verstingene når det gjelder kjøp og salg av narkotiske stoffer, spesielt hasj.

SEPTEMBER 2008: SKAL VINNE GATENE TILBAKE

MARS 2009: JUBLER OVER FELLES INNSATS

SEPTEMBER 2009: LØKKA MISTER VEKTERNE

JANUAR 2010: FORTVILER OVER ØKENDE DOPSALG

Mikkelsen var med å starte Beboeraksjonen i august 2008. Siden det har de sett at iherdige dugnader, med mange timer gatelangs, har skremt narkoselgere fra smågatene, i hagene og i portrommene på Løkka. På et tidspunkt klarte Beboeraksjonen å ta tilbake eierskapet til nærområdene, i fellesskap med Oslo kommune og politiet.

– Ved felles innsats klarte vi i hvert fall å bevege salget vekk fra disse smågatene hvor ungene leker, vekk fra brua som er ungenes skolevei, og vekk fra inngangen til garasjehuset, hvor særlig enslige kvinner ikke turte å bevege seg alene om kvelden. Dette arbeidet ble særdeles godt styrket da Oslo kommune gikk inn for vekterprosjektet, sier Mikkelsen.

Narko under balkongen

Mikkelsen føler seg ikke redd personlig, men hun vet at mange beboere gjør det. Foreldre frykter for barna sine. Tidligere i år skal en 12 år gammel jente ha blitt tilbudt gratisprøve med hasj.

– Du sender ikke ungen din på kiosken klokka 20 lenger, sier Mikkelsen.

Den siste tiden har hun fått mange henvendelser fra andre beboere:

– «Hva har skjedd? Nå har det tatt seg opp skikkelig her», sier de, forteller hun.

– For et par uker siden hentet en av selgerne dopet han skulle selge til en oppegående nordmann i 30-åra, i busken under balkongen til naboen min i førsteetasje. Dette er så nærme naboens private stue du kommer, uten å være innenfor, forteller hun.

Frykter mer kriminalitet

Beboeraksjonen har alltid ment at det å bekjempe dopsalg på Løkka, er å jobbe mot at en markedsplass for «vellykka kjøpere» får etablert seg.

– På Løkka er det kjøpere som ser ut som deg og meg. De er yrkesaktive med vanlige liv, og handler fredagsjointen og lørdagsstripa. Dette er folk som føler at de har kontroll, men som ikke ser at de er med på å støtte opp om organisert kriminalitet og ødelegge nærmiljøet vårt. Det er denne markedsplassen vi vil til livs, sier Mikkelsen.

Hun og de andre som bor i området, frykter at det mangfoldige Løkka forsvinner, hvis gatene der blir Oslos markedsplass for narkoomsetning.

–Vi frykter den kriminaliteten som følger med på kjøpet; voldelig kamp om områder og penger mellom organiserte kriminelle – slik vi har sett det i København, sier hun.

Mikkelsen etterlyser mer synlig politi og bedre belysning i gatene, for eksempel i Torvbakkgata, der det er «klin mørkt» på kvelden.

Politikerne må på banen

Politioverbetjent Geir Tveit ved Grønland politistasjon, er frustrert på vegne av beboerne på Løkka.

– Kommunen er ikke nok på banen når det gjelder problematikken med afrikanske selgere, lite belysning i gatene og fravær av politiet. Det er sannheten, sier han.

Tveit forteller at politiet opplever de stadige pågripelsene av utenlandske selgere, som en evig runddans.

– De samme personene pågripes både tre og fire ganger, til tross for at de blir varig utvist fra landet. Så lenge de blir sendt til Tyskland og Italia, og ikke hjemlandet sitt, er det lett for dem å snike seg inn til Norge igjen. Grensekontrollene er ikke noe å skryte av, mener Tveit.

– Vi må gjøre det vanskeligere for dem å komme tilbake, sier han.

Tveit har jobbet med narkotikaproblemet i mange år, og selv erfart at assistanse fra Friluftsetaten og Oslo kommune generelt, ikke er direkte imponerende.

– Politiet har bedt om skikkelig belysning i utallige år, men har blitt møtt med utskifting av pærer og vask av lysarmaturet. Tett og sterk belysning gjør sitt til at beboere kanskje tør bevege seg ut i dette offentlige rommet. Slik som det er nå er det hundre prosent sannsynlighet for å treffe på afrikanske narkotikaselgere i mørket, og andre kriminelle med lyssky virksomhet. Belysningen ville i det minste være en bekreftelse på at kommunen er med i det forebyggende arbeidet for en trygg hovedstad, sier han.

Mer lys kommer

Park- og friområdeforvalter Roar Hunstad i Friluftsetaten, forteller at de er kjent med at flere områder langs Akerselva har sårt behov for bedre belysning.

– Friluftsetaten har jobbet med en belysningsplan for Akerselva, og har så langt fått midler til å etablere bedre belysning i øvre del av Akerselva. Vi er positive til belysning og ser nå på muligheten for etablering av et lyspunkt ved Torvbakkgata. Dette beror på tilkoblingsmuligheter og midler for etablering, sier han.

Hunstad gjør oppmerksom på at det er Samferdselsetaten som forvalter belysningen i Oslo kommune, og etablering av belysning må klareres med Plan- og bygningsetaten.

Han sier også at forskning viser at belysning alene ikke vil føre til at områder, som de langs nedre del av Akerselva, blir tryggere.

– Sosial kontroll, ved at andre mennesker er i umiddelbar nærhet, er langt viktigere, sier han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.