RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Jens E. Lange, Frps mann i Grünerløkka bydelsutvalg, er kritisk til pengebruken innen kommunale hjemmetjenester. FOTO: LARS ROAR RUD
Jens E. Lange, Frps mann i Grünerløkka bydelsutvalg, er kritisk til pengebruken innen kommunale hjemmetjenester. FOTO: LARS ROAR RUD

– Medaljens bakside

Grünerløkka er oslomester i hjemmetjenester. Men medaljen har også en kostbar bakside, minner Jens E. Lange fra Frp om.

GRÜNERLØKKA: Nylig ble Bydel Grünerløkka kåret til byens beste på hjemmehjelp. Brukerne er storfornøyd med kvaliteten på tilbudet som gis. Tidligere BU-leder Jens E. Lange fra Fremskrittspartiet har merket seg dette, men er betenkt over pengebruken.

17 millioner mer

Lange er opptatt av hva som ligger bakenfor det faktum at Grünerløkka er "best i klassen".

– Hjemmetjenesten har 17 millioner kroner i overforbruk alene. Så høyt overforbruk har jeg aldri sett før, sier han.

Lange mener den kraftige pengebruken er del av forklaringen på at bydelen leverer god kvalitet på tjenestene.

– Flertallet har vedtatt å strupe tilgangen på sykehjemsplass. Når reduksjonen er mer enn naturlig frafall skulle tilsi, kaller jeg det struping. Da er man nødt til å bruke mer på hjemmetjenester, sier Lange.

Han er likevel ikke misfornøyd med at kvaliteten på tjenesten er så høy. Dette arbeidet startet i hans tid som BU-leder i forrige valgperiode.

– Nei, det er kjempebra at vi har Oslos beste hjemmetjeneste. Dette vedtok vi da jeg tiltrådte som BU-leder i 2004. I 2006 nådde vi målet. Det er jeg stolt og glad for, sier Lange.

BYDELSDIREKTØR HEIDI LARSSEN: – STEMMER IKKE

Annen fordeling

Han forteller videre at bydelsutvalget arbeidet hardt for å forbedre tjenestene. Man oppdaget at 40 prosent av tida i hjemmehjelpen ikke ble brukt i hjemmet.

– Vi oppdaget at det var en stor slakk, og det jobba vi for å kutte ned. Man måtte jobbe med holdningsendringer og få inn konkurranseutsetting. Man lagde serviceerklæringer for hjemmetjenesten, sier Lange.

Men siden det kommunale tilbudet "danker ut" det private, tenker Lange at det må ligge en skjevfordeling av ressurser til grunn.

– Det virker som det kommunale apparatet får carte blanche til å bruke så mye penger de ønsker. Det er mulig at skattebetalerne putter mer penger i en kommunal tjenestetime enn èn privat. Det som er likt er at brukeren betaler det samme. Fordelen for de kommunale er at de har en sugerør ned i kassa, sier Lange.

Men dersom det er slik private tilbydere har mindre penger å rutte med enn de kommunale, kommer de altså like godt ut eller bedre, påpeker Lange.

– Min mistanke er at det legges inn mer ressurser kommunalt enn i privat. Selv om de bruker mindre penger på tjenesteyting, får de like bra eller bedre resultater.

Forskjellsbehandling

Som leder av eldrerådet, blir Lange betenkt over tilbakemeldinger fra brukere om at de får ulik type informasjon om de kommunale og private tjenestene.

– De får dårlig informasjon om privat tjenesteyting, og god informasjon om den kommunale. Man legger stor vekt på de kommunale, som jo har vært oslomester i mange år. Dette blir brukt for alt det er verdt. Det sier de helt åpent også, sier han.

– Men er det galt at de kommunale tjenestene er så gode?

– Man burde informere mer nøytralt. På informasjonssiden blir det bukken som sitter med havresekken. Det burde ikke være sånn, man skal konkurrere på like vilkår.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere