«– Miljø er åpenbart ikke lenger viktig»

Det er miljøvernminister Erik Solheims ansvar at det nå kommer en kunstisbane innenfor markagrensen, skriver kronikkforfatter Pål E Torkildsen i Naboaksjonen. Han lover fortsatt aktivitet fra aksjonen.

Det er miljøvernminister Erik Solheims ansvar at det nå kommer en kunstisbane innenfor markagrensen, skriver kronikkforfatter Pål E Torkildsen i Naboaksjonen. Han lover fortsatt aktivitet fra aksjonen.

Pål E Torkildsen i Naboaksjonen

Miljøvernminister Erik Solheim har godkjent en reguleringsplan innenfor markagrensen som åpner for en kunstisbane på Bogstad golfbane. Dette til tross for at Miljøverndepartementet i vedtaket erkjenner at kunstisbanen egentlig ligger utenfor Markalovens formål. Derfor er det Solheims ansvar at det nå kommer en kunstisbane på Bogstad. I dag er det i realiteten kun økonomien som kan forhindre byggingen. Men med så mye personlig og politisk prestisje som er lagt inn i dette prosjektet anser jeg det som usannsynlig.

Del på Facebook

Politikere på valg

Politikerne er på valg i høst. I bydelsutvalg, byråd og bystyre. Mange velgere vil ikke akseptere at Oslo kommune øker investerings- og eller driftstilskudd til kunstisbanen i etterkant av beslutningsprosessen for å dekke eventuelle overoptimistiske kalkyler fra initiativtakernes side. Det vil i så fall bekrefte en bevisst underbudsjettering for å få gjennom et omstridt vedtak.

Det er et spørsmål om hvorvidt Oslo kommune i disse tider bør investere så sterkt i nye idrettsanlegg fremfor å sikre godt vedlikehold og god drift av de gamle. Kommunen står ved inngangen til en periode med enorme investeringsbehov i skole og eldreomsorg på grunn av befolkningsveksten. Kommunebudsjettet viser at vi får en sterkt økende gjeldsgrad og økte rentekostnader i årene som kommer. Allerede i år har bydelene fått redusert sine budsjett med konsekvenser for bemanningen. Dette handler om viktige prioriteringer og prinsipper som politikerne bør avklare for oss i den kommende valgkampen. Den politiske begeistringen over å få klippe røde bånd på nye anlegg må ikke komme i veien for å sikre kommunens økonomi for fremtiden.

Utslipp av kjølevann i Bogstadvannet

Planene for kunstisbanen ble offentlige høsten 2007 og Akersposten promoterte forslaget gjennom 6 redaksjonelle oppslag i perioden september til desember, alle signert Vidar Bakken.

10. september 2007 ble miljøet fokusert. Da ble vi fortalt at overskuddsvarmen fra kunstisbanen kan brukes til oppvarming av Bogstad skole, lokalene til Oslo golfklubb og at skolens varmeanlegg kanskje kunne brukes for å kjøle ned isen. Dermed ville man utnytte energien på en miljøriktig måte.

Miljø er åpenbart ikke lenger viktig. Nå er det søkt om å få slippe ut og hente inn kjølevann i Bogstadvannet, omtrent der skiløypen går ut fra golfbanen. Søknaden legitimeres ved å henvise til et brev fra Fylkesmannen i Oslo Akershus. Men det overses elegant at Fylkesmannen kun har vurdert utslippet i forhold til biologisk mangfold. Den egentlige utfordringen er en helt annen. Hva skjer når kjølevannet blir sluppet ut under isen? Se på bekkeutløpene i Bogstadvannet. Og her snakker vi om varmt vann. Dette er ikke konsekvensutredet. Jeg undrer meg på hvem som tar ansvaret hvis en ski- eller skøyteløper går gjennom isen på grunn av dette? En enkel løsning kan være å flytte kjølevannsledningen til oset ved demningen mot Lysakerelven.

Konfliktfritt?

1. november 2007 stod det i Akersposten at ”- Dette vil eventuelt bli det største kunstfrosne anlegget i verden til verdens laveste pris, som i tillegg er helt konfliktfritt i forhold til omgivelsene”.

Etter 4 år med stridigheter lokalt, avslag fra Plan- og bygningsetaten i første behandling, motstand fra By- og Riksantivar, Astronomiforeningen, Foreningen mot støy for å nevne noen kan vi vel nå konstatere at dette ikke er i samsvar med virkeligheten. Kanskje hadde det vært redeligere om de kontroversielle sidene ved planene hadde vært kommunisert ærligere fra begynnelsen av? Men prosjektet har blitt båret frem og har vunnet offisiell støtte basert på forsikringer om at problemstillingene påpekt av naboene vil bli løst. Vi venter fortsatt.

Organisert motstand fra november 2007

I november 2007 skrev jeg mitt første innlegg mot kunstisbanen i Akersposten. De fleste problemstillingene jeg reiste er fortsatt relevante. Samtidig møttes 4 personer, hvorav 2 pensjonister forenet i bekymringen over kunstisplanene. Dette var den spede begynnelsen på den organiserte motstanden er blitt ganske betydelig.

Primærmålet var å forhindre banen. Sekundærmålet var å forsinke den minst 1-2 år og å redusere omfanget. Nå har det gått 4 år, og jeg tviler på at banen blir klar kommende sesong. Her har vi hatt suksess.

Med tanke på at initiativtakerne er en godt organisert idrettsklubb støttet av lokale og sentrale politikere som benyttet alle sine ulike roller og kontakter har vi oppnådd mye. Særlig når tar med at redaksjonen i Akersposten bestemte seg for å gå inn for kunstisbanen helt fra begynnelsen av. Det har avisen gjort så iherdig at den pådro seg kritikk fra Pressens faglige utvalg, PFU, underveis.

Det er en rekke mennesker i lokalmiljøet som synes det er sårt å ha erfart at lokalavisen deres så ensidig har støttet de sterke og i så liten grad har vært opptatt av deres situasjon.

Hva har vi så oppnådd, vi som har vært motstandere av kunstisbanen på Bogstad?

  • Først og fremst er omfanget av banen redusert i forhold til de opprinnelige planene.
  • Dernest setter reguleringsplanen nå klare begrensninger for når banen kan brukes. I praksis betyr dette at det ikke uten videre kan gis dispensasjoner, for eksempel i forhold til natturneringer.
  • Sist, men ikke minst, har vi oppnådd at Miljøverndepartementet har lagt inn konkrete begrensninger for lyset, både i forhold til maksimalbelysning og i forhold til skjerming slik at lys ikke rettes mot naboer og landskapet rundt.

Det siste er fortsatt et stridstema.Initiativtakerne har ikke klart å dokumentere at de har tilpasset planene for belysningen i henhold til reguleringsplanens bestemmelser. Tvert om viser dokumentasjonen til byggesøknaden direkte belysning mot nærmeste naboers vegg og vinduer i strid med bestemmelsene og Miljøverndepartementets forutsetninger.

Veien videre

Vi som har organisert oss i Naboaksjonen vil fortsette å følge med på utviklingen og bruken av kunstisbanen for å sikre at de fastsatte rammene for bruken blir overholdt i årene som kommer.Av bloggene på websiden til Akersposten ser vi at det er en økende bekymring for at foreldre vil velge å kjøre de interne snarveiene opp til Bogstad med innkjøring i Snargangen, Trettebakken eller Linhusveien i perioder med kø begge veier i Sørkedalsveien fra Røa til badeplassen ved Bogstadvannet. I praksis betyr dette de fleste helgene med skiføre i Sørkedalen eller åpne heiser i Wyllerløypa.

Naboaksjonen er innstilt på å koordinere arbeidet med kommunikasjonen omkring disse og andre bekymringer knyttet til kunstisbanen på Bogstad i årene som kommer.

Pål E Torkildsen

Naboaksjonen

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.