– Nå turnerer jeg fordi jeg har lyst

HEI, NORGE!: Det ble hele tre konserter i Norge på Nik Kershaw denne helgen. Fredagen tilbragte han i Oslo.

HEI, NORGE!: Det ble hele tre konserter i Norge på Nik Kershaw denne helgen. Fredagen tilbragte han i Oslo. Foto: FOTO: ODD INGE RAND.

På 80-tallet bombet han hitlistene, men det er en enda mer tilfreds Nik Kershaw som reiser rundt 25 år etter.

OSLO: For nå gjør han som han vil, og turnerer når han vil. Ingen skal lenger få bestemme over hitmaskinen Nik Kershaw. En maskin som gikk i stå mot slutten av et begivenhetsrikt 80-tall.

Del på Facebook

Hit på hit

Mellom 1983 og 1985 hadde alle et forhold til mannen som produserte låter som «i Won’t Let The Sun Go Down On Me», «Wouldn’t It Be Good» og «The Riddle» før han forsvant ut av rampelyset i 1989.

Siste gang han gjorde seg gjeldende på hitlistene var da han skrev Chesney Hawkes-hiten «The One & Only» i 1991.

LES OGSÅ: Nik Kershaw på Rockefeller: Nostalgi av sjelden art

Comeback

I 1998 var imidlertid Nik Kershaw tilbake med albumet «15 Minutes», og karrieren etterpå har vært preget av mer lyst og glede enn tidligere.

– Nå turnerer jeg fordi jeg har lyst. Jeg har ikke noe management som forventer ting av meg eller skal gi meg råd. Jeg planlegger for korte perioder, og lever livet slik jeg vil, forklarer 53-åringen fra Ipswich om karrieren i 2011.

Ny plate hvert femte år

Siden slutten av 90-tallet har det blitt en plate sånn rundt hvert femte år.

– Jeg prøver å ikke la det gå lengre enn det mellom hvert album. Den forrige kom i 2006, og nå til høsten kommer det en ny, sier Nik.

Når han spiller konserter er det enten helt alene, eller med band.

– Jeg kommer litt nærmere låtene mine når jeg er helt alene. Så har man da også publikum helt inn på seg. Med band blir det mer det lydbildet man hadde i gamle dager. Vi prøver jo å gjenskape det så godt vi kan, sier han.

Komplisert pop

Nik Kershaws musikk høres enkel ut i øret, men undersøker man nærmere er det ganske intrikate greier han har vært bort i gjennom sin karriere.

– Det har kanskje vært unødvendig komplisert til tider. Til denne dag er det musikk jeg har skrevet som jeg nesten ikke skjønner selv. Jeg forstår ikke at jeg kommer inn riktig hver gang vi spiller for eksempel «Don Quixote», men jeg gjør det vel av gammel vane, smiler han.

Nå skriver han litt enklere, men de gamle låtene er selvfølgelig alltid med ut på tur.

– Hadde de ikke vært det, hadde det bare kommet tre-fire personer på konsertene mine, sier han med et ærlig smil.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.