RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

– Ny lysløype raserer skogen


Er dette nødvendig? Margrethe Geelmuyden kjenner ikke igjen deler av skogen som besto av små stier.	Foto: Vidar Bakken
Er dette nødvendig? Margrethe Geelmuyden kjenner ikke igjen deler av skogen som besto av små stier. Foto: Vidar Bakken Foto: Foto: Vidar Bakken
Den nye lysløypa i Husebyskogen blir dobbelt så bred som den forrige. Det setter spor i terrenget.

HUSEBYSKOGEN: – Det ser ut som en trasé for kraftlinjer. Det kan da ikke være nødvendig å rasere trær og planteliv i seks meters bredde, sier leder av Aksjon Vern Husebyskogen, Margrethe Geelmuyden.

Meid ned

Etter at amerikanerne har kjøpt ambassadetomten må lysløypa over tomten legges om og opparbeides i en andre deler av Husebyskogen. I tillegg er den opprinnelige traseen kraftig utvidet.

– Det er fint at det legges til rette for skigåing i Husebyskogen, men her blir det ikke tatt hensyn til naturverdiene. Hvorfor må det anlegges noe som ser ut som en seks meter bred anleggsvei på kryss og tvers i Husebyskogen? Den gamle lysløypa var halvparten så bred. Her er det blitt meid ned alt fra eiketrær, bjørketrær til småskog. Den fine knausen øverst i Husebyskogen er delvis pigget vekk og renset for edelløvtrær, sier Geelmuyden, som er redd for reduksjon av det biologiske mangfoldet.

Naturopplevelsen forringet

– Husebyskogen er Oslos tredje største fuglebiotop når det gjelder antall arter. Når så mange trær og underskog blir fjernet, går det utover fuglelivet og annet dyreliv. Dette blir en dyrekjøpt erstatning for ambassadetomten. Naturopplevelsen utenom vinterstid blir også forringet. Der man tidligere gikk på små hyggelige stier gjennom skogen, møter man nå et vegetasjonsfritt felt i seks meters bredde. Jeg kan ikke forstå nødvendigheten av dette. Den gamle lysløypa var mer enn bra nok for langrennsløpere i alle aldre. Også i den kunne man skøyte mellom sporene, sier Geelmuyden.

Betenkelig miljømessig

Hun er ikke glad for å se at fjerningen av vegetasjon fører til områder med åpen jord.

– Erfaringsmessig vet vi at uønskete arter frør seg i åpen jord. Det er betenkelig rent miljømessig. Bare se hvordan Kanandagullris har tatt over i Mærradalen, sier Geelmuyden.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere