RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

– Spionerte på russerne i Parkveien


 
 
Vegg i vegg med KNA-hotellet i Parkveien 68, dirigerte spioner hemmelige operasjoner bak Jernteppet, under den kalde krigen.

PARKVEIEN: Basert på en anonym norsk etteretningsagents tillit, forteller Frognermannen og forfatter Trond S. Paulsen om norsk spionasjevirksomhet på 70-tallet.

Vi møter forfatteren foran tilbygget på nedsiden av KNA-hotellet i Parkveien.

Tilbygget spiller en nøkkelrolle i norsk spionasjehistorie. Huset ble opprinnelig satt opp av tyskerne under annen verdenskrig.

– Men i 70-årene fungerte det altså som som kontoret for kontaktoffiseren til en norsk etteretningsagent, forteller Paulsen. Han kom i fjor ut med dokumentaren "Iskald krig" på Aschehougs Forlag.

Spionasjehistorie

Trond Paulsens bok bærer vitner om at bydelen vår generelt, og området rundt Oslo Handelsgym, KNA-hotellet og Ruseløkka skole spesielt, bærer på en særdeles spennende historie knyttet til den kalde krigen.

– Med ansvar for flere av de aller hemmeligste operasjonene bak Jernteppet med norsk deltakelse hadde etteretningsagentene sin base i dette lille rare huset, midt på Oslos vestkant, sier Paulsen.

Det har imidlertid vært kjent lenge at norsk avlytting av øst-europeiske selskap og ambassader under den kalde krigen fant sted i en bunker rett under Ruseløkka skole.

Men hva dette bygget i Parkveien ble brukt til har vært ukjent.

– Det er dette som er oppsiktsvekkende for mange. Glem spioner med mørke briller og løsskjegg. Parolen i den virkelige verden var at mest mulig skulle være dagligdags, for ikke å tiltrekke seg unødvendig oppmerksomhet. Ingen måtte få mistanke om hva som skjedde, understreker Paulsen.

Strengt hemmelig

I boken beskrives oppdrag med ulovlige grensekryssinger og ganske lange, ensomme opphold bak Jernteppet, bl.a. i Sovjetunionen og i Øst-Tyskland på jakt etter siste nytt i sovjetiske militære og teknologiske forhold.

– Det er blitt offentliggjort lite eller ingenting om norsk deltakelse i hemmelige etterretningsoperasjoner fra 1955 og senere. Det ligger innbakt i systemet at deltakerne vil beholde taushet om det de var med på. En streng intern justis hersker fortsatt i slike miljøe, sier Paulsen.

Det tok seks års bearbeidelse før etteretningsagenten, som i boken bære navnet "Hoel", begynte å fortelle forfatteren om hva han hadde deltatt i.

– Men det kke er noen grunn til å hemmeligholde den innsatsen som nordmenn gjorde under den kalde krigen. Det vil være litt for dumt om det inntrykket skal feste seg at det bare var Sovjetunionen og landene i Øst-Europe som drev aktiv militær etterretning, påpeker han

Ønsker oppreisning

– Hovedpersonen i min bok fikk aldri noen takk for sin innsats, heller tvert imot, sier Paulsen

– Nordmenn deltok under den kalde krigen i operasjoner som var livsfarlige. Virksomheten var så hemmelig at deltakerne ikke en gang fikk anledning til å avreagere ved å fortelle noe til sine aller nærmeste. Noen krigspensjon fikk de aldri, sier han.

– Vi kan i hvertfall vise dem så pass takknemlighet at vi innrømmer at de har eksistert. Derfor synes han at det nå er viktig at det forberedes en film basert på boken, sier Paulsen foran det lille rare huset i Parkveien 68- med den vanvittige historien.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere