*Nettavisen* Nyheter.

– Stien er farlig!

De smiler tappert når de klatrer opp den håpløse stien opp til Gråkammen stasjon: Fra venstre: Claus Martinsen, Tone Gulowsen og Oda Myklebust. FOTO: ALEXANDER SYNSTAD

Vil gjøre Heming-stien lettere tilgjengelig.

Klikk på bildet for å forstørre.

Lisa Wold fikk hjelp av en italiensk gentleman. Han ville være anonym.

HEMINGBANEN: Stien i skråningen mellom Gråkammen stasjon og Hemingbanen er en akrobatisk øvelse å forsere. Den er bratt, er full av steiner som stikker opp og har null lys.

For foreldre med barnevogn som leverer barna i Helene barnehage, er stien en stor prøvelse. Ansvaret for stien er todelt. Kollektivtransportproduksjon (KTP) har ansvaret for den øverste delen, men Idrettsetaten har ansvaret for den nederste. Tone Gulowsen i Ris vel har tatt en ringerunde i håp om at det skal gjøres noe med stien. Men det har vist seg å være vanskelig.

Det er en trapp ned til Hemingbanen. Men den er naturligvis vanskelig å bruke for de mange som har barnevogn.

Ingen hjelp å få

– KTP var ikke villig til å gjøre noe. Idrettstaten var mer positiv, men sa de ikke kunne gjøre noen uten å ha med KTP på laget. Jeg har også tatt kontakt med leder i bydelsutvalget, Elin Horn Galtung. Hun hadde stor forståelse for problemet, men det var dessverre lite hun kunne få gjort med saken. Lyset i stien har heller ikke fungert på mange år. Jeg kontakt Hafslund, men fikk ikke noe positivt svar, sier Gulowsen.

Dermed så hun ikke annen råd enn å innkalle til dugnad 5.oktober.

– Vi får ikke gjort stien bra nok, men vi får ubedret den. Forhåpentlig får vi gjort stien bredere og lettere tilgjengelig. Det er ikke vårt ansvar, men noe må gjøres. Stien er bratt, farlig og mørk. Hemingbanen har barnehage og mange bruker idrettsanlegget. Slik er altså adkomsten til Norges største idrettsklubb, sier Gulowsen.

Hun får støtte av mødrene Oda Myklebust og Lisa Wold. Myklebust frakter daglig tre barn til og fra Helenes barnehage.

– Det er mildt sagt vanskelig. Omveien via Tennisveien er lang og skummel. Jeg må bruke denne stien. Men til vinteren blir det helt umulig. Da blir det bil, og det er et nødvendig onde. Vi blir oppfordret til å la bilen stå, men vi har ikke noe valg. Wold kommer opp stien med sin barnevogn. I dag var hun så heldig å få hjelp av en tilfeldig italiensk turist.

– Jeg hadde ikke kommet opp uten hjelp. Og en av mødrene jeg kjenner tør ikke bruke stien kveldstid. Hun synes det er for skummelt. Noe må gjøres.

Midlertidig

Gulowsen presiserer at utbedringene som skal gjøres under dugnaden, kun er midlertidige.

– Dugnaden er for å gjøre det litt tryggere for de som ferdes her. Jeg håper at det etterhvert blir tatt et skikkelig tak her.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag