– Unge skusler bort makten

På valgdagen har 18-åringen og statsministeren like stor makt.

– Bruker unge stemmeretten på valgdagen, blir de en maktfaktor. Det store fraværet av unge velgere på valgdagen, fører til at unge skusler bort makten de kunne ha hatt, sier forsker og ekspert på unge velgere, Guro Ødegård, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Hun minner om at statsminister Jens Stoltenberg og 18-åringer har like stor makt på valgdagen. 6 av 10 under 30 år stemte ved sist stortingsvalg her i landet.

Et nytt «vi»

– På gruppenivå kunne unge velgere blitt et nytt politisk «vi», mener Ødegård.

Fokuset på unges lave deltagelse har økt de siste årene. Dette handler blant annet om frykten for et framtidig demokratiunderskudd.

– Hvis antall unge som bruker stemmeretten går ytterligere ned, er det en frykt for at vi får en generasjon som ikke vil koble seg på senere i livsløpet, sier Ødegård.

Den generelle valgdeltagelsen har gått ned fra 1960-tallet – for så å ha stabilisert seg på 2000-tallet.

– Det har alltid vært slik at unge velgere stemmer i mindre grad enn eldre, men avstanden i deltagelse mellom generasjonene har økt. Det urovekkende med dette er at stemmegivning blir sett på som en vane som dannes tidlig. Dersom det er slik at unge som ikke stemmer første, andre og tredje gangen de har muligheten for å stemme, vil de være mindre tilbøyelige til å bruke stemmeretten også som voksne. Dersom færre stemmer og disse utgjør grupper som fra før står på siden av samfunnslivet, vil demokratiet legitimitet svekkes, slår Ødegård fast.

Mister viktige stemmer

Valgdeltagelse har en klar sammenheng med velgernes utdanningsnivå og økonomi.

– Dersom det er de arbeidsledige, de med lav utdanning og/eller svake økonomiske ressurser som ikke bruker stemmeretten sin, er det uheldig. Politikken vil dermed miste viktige korrigerende stemmer, mens dagsorden blir preget av de veltilpassede og velintegrerte borgerne. Tilsvarende gjelder for unge velgere. Hvis andelen som stemmer går ned, gir det tydelige signaler om en politikk som i liten grad oppleves som relevant for unge. Dette kan svekke demokratiets legitimitet både på kort sikt, men også på lengre sikt hvis de ikke stemmer senere, sier Ødegård.

Hun mener den svake deltagelsen blant unge velgere er en av flere årsaker til at det i en rekke land diskuteres å senke stemmerettsalderen til 16 år.

På utsiden

– Debatten handler dypest sett om hvordan vi kan opprettholde legitimiteten til demokratiet gjennom å inkludere nye sosiale grupper som står på utsiden av det etablerte samfunnet. Sånn var det da 18-åringer fikk stemmerett, da kvinner fikk stemmerett, og da innvandrere med tre års botid fikk stemmerett ved lokalvalg, sier Ødegård.

Et demokrati må beveges for å bevares, er hennes konklusjon.

– Når valgdeltagelsen går ned, forteller det om manglende relevans. I andre deler av verden risikerer unge mennesker livet for demokratiet. Unge i Norge i dag vet at de er privilegerte i et Europa hvor svært mange unge ikke har jobb og framtidsutsiktene er dystre. De fleste har det materielt sett bra, og dermed blir det ikke mange politiske kamper å kjempe. Samtidig vi vet at de unge er mobiliserbare når noe står på spill. 22. juli-terroren viste dette, sier hun.

Lokalvalget i 2011 ble et ungdomsvalg. Det var førstegangsvelgerne som lot seg mobilisere – og økte sin deltagelse fra 37 prosent ved 2007-valget til 46 prosent.

– Terroren viste at demokratiets grunnverdier ikke kunne tas for gitt. Det viste også at de politiske partier og de offentlige valgene er helt avgjørende for å opprettholde dette. Det ble en bratt læringskurve for mange unge, slår Ødegård fast.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.