RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

– Vi trenger hjelp til å passe på dem


KLAR FOR DYKK: Slik ser redningsdykkeren Fredrik fra Sagene brannstasjon ut med fullt utstyr. Med hjelp fra gode kollegaer, bruker dykkerne under ett minutt fra alarmen går, til utstyret er på og bilen kjører ut fra stasjonen.
KLAR FOR DYKK: Slik ser redningsdykkeren Fredrik fra Sagene brannstasjon ut med fullt utstyr. Med hjelp fra gode kollegaer, bruker dykkerne under ett minutt fra alarmen går, til utstyret er på og bilen kjører ut fra stasjonen.
Skal vi få bukt med dødsbrannstatistikken, må vi passe bedre på eldre, psykisk ustabile og rusede – spesielt hvis de røyker, mener brigadesjef Lars Grimsgård fra Nordstrand.

OSLO: – Folk som mottar hjelp fra det offentlige, eldre, psykisk ustabile og folk med rusproblemer er noen av de som er mest utsatte for branner. Hittil i år har det dødd syv mennesker i brann, og seks av disse går under en av disse kategoriene, sier Grimsgård.

DittOslo har fått være med brigadesjef Grimsgård fra Brattlikollen og kollegene i brigade D på jobb, og brigadesjefen kan fortelle at han håper på økt hjelp for å passe de aller mest utsatte av oss.

– Jeg har en visjon, og det er at vi skal kunne få bort ordet "dødsbrannstatistikk", men da trenger vi hjelp for å passe på de utsatte gruppene. De må blant annet ha bedre brannvarsling, omsorg på døren og tekstiler som ikke er i brennbart stoff. I tillegg må de følges ekstra nøye opp om de er røykere eller om de pleier å ha levende lys. Alt i alt må de motta nødvendig brannforebygging, sier han.

LES OGSÅ: Skogbrann ved Stensrudtjern

Døde i stolen

– For noen år siden var det en eldre dame hvor omsorgsarbeiderne hadde dukket opp på døren og så at det var svært røykfylt i leiligheten, så de ringte brannvesenet. De forklarte at det ikke var noen brann i leiligheten, men da vi dukket opp dagen etterpå, viste det seg at denne damen var en røyker, og stolen hun satt i hadde tatt fyr. Vi fant henne helt utbrent i stolen da vi kom dit, fortsetter brigadesjefen.

Han kan underskrive på at Oslo Brann- og Redningsetat er lei av å rykke ut på tørrkok. I gjennomsnitt er det hele 21 utrykninger i måneden bare på dette.

– Vi er drittlei å rykke ut på tørrkok. Det bruker ressursene våre som kunne vært brukt til noe annet, i tillegg foregår de fleste tørrkokutrykningene på natten i helgene, og da er det ikke bare vi som blir oppgitt. For det første hender det at de som har sovnet fra stekeovnen eller – platen ikke våkner når vi rykker ut, slik at vi må slå inn døren. Så kan det hende at vedkommende fortsatt ikke våkner, og blir båret ut av oss for å få frisk luft, gjerne bare i undertøyet også. I tillegg blir gjerne naboene ganske sure, samtidig som man får en bot på mellom 5000 – 10 000 kroner av politiet, sier Grimsgård.

LES OGSÅ: – Enten kjøp mat ute eller ta deg en brødblings ...

En liten familie

Oslo Brann- og redningsetat (OBRE) rykker ut på forskjellige saker hver eneste dag, og hjelper til med alt fra slukking av branner og hjelpe til i ulykker, til å hente katter ned fra trærne.

Ettersom man alltid jobber med sin brigade, er det et godt fellesskap i gruppa.

– Vi trives godt sammen, og man blir som en liten familie. Det er et veldig godt arbeidsmiljø, sier Grimsgård.

– Man trener sammen, jobber sammen, og noen reiser til og med på ferie med konene sine sammen.

LES OGSÅ: Brann i restaurant på Karl Johan

I alle aldre

I Oslo er det totalt 308 brannkonstabler, og bare syv av disse er jenter.

– Vi vil helst at det skal være 31 jenter, altså ti prosent av de ansatte, men vi endrer ikke på den fysiske testen vår slik at det skal bli «lettere» for jentene. Man får trene seg opp slik som alle andre, sier Grimsgård, som legger til at de også gjerne vil ha ansatte med ikke-vestlig opprinnelse.

OBRE rekrutterer cirka 15 søkere hvert år, noe som tilsvarer rundt tre prosent av søkerne. Hovedkjernen er mellom 24 og 34 år, men det blir også ansatt nye folk mellom 22 og 45 år. Pensjonsalderen for en brannkonstabel er 60 år, så lenge kroppen tåler arbeidet.

Brannmenn er ofte det første man ser på ulykkessteder og branner, og de er på mange forskjellige saker for å hjelpe til.

– Vi er ganske godt likt, og er der for å hjelpe til enhver tid, vi blir kanskje respektert på en annen måte enn mange andre også. Beredskap oppfattes som hjelpere i samfunnet vårt, og vi blir tilkalt til det meste, sier Grimsgård.

LES OGSÅ: Full fyr i leilighet med spredning til loft

– Like skjelven som andre

Det er tungt å være brannmann, både fysisk og psykisk. Når man rykker ut til en ulykke er det viktig å være klar over at det verste kan ha skjedd.

– Vi må kunne takle det som skjer når det skjer. Vi er flinke til å takle fæle ting rundt oss, og det har heldigvis gått bra for oss når man har opplevd noe traumatisk, sier Grimsgård.

– Vi har en god ordning  som heter ”Kollegastøtteordningen”, så om vi opplever noe vi syntes er vanskelig, får man mulighet til å prate om det og få hjelp av kollegaene sine. Man kjenner hverandre også godt etterhvert, og man får mye hjelp av de man jobber med, forteller Grimsgård.

Selv om brannkonstablene er trent for det verste, betyr ikke det at man er herdet for dårlige opplevelser på fritiden.

– Om jeg er ute i privatbilen min og er førstemann til en ulykke, er jeg nok like skjelven som alle andre hadde vært, forteller Gorm fra Sagene brannstasjon.

– Vi har gjerne på en «rustning» på jobb, men så fort den er av, så havner man i et annet modus, sier Grimsgård.

Og i det dittOslos utsendte skal bli med på vaktsentralen, blir intervjuet avbrutt av alarm, og brigade D må rykke ut til melding om brann.
 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere