– Vil ha tilbake Munchs utsikt

 

  Foto: FOTO: Aina Moberg

Edvard Munch hadde en fantastisk utsikt over hoved-staden da han høsten 1891 fikk inspirasjonen til å male Skrik. Ildsjeler vil markere stedet og ha utsikten tilbake.

EKEBERG: – Akkurat her var det, sier Jan Thurmann-Moe, forsker og tidligere atelierleder ved Munch-museet.

Han er på vei ned Geitespranget, stien fra Ekebergrestauranten, sammen med Gunnar Pedersen og Reidar Rasch i Eikabergtinget. Like før de når ned til Kunstnerstien stopper trioen opp, lener seg mot rekkverket og skimter så vidt Oslo gjennom løvkrattet.

Gjengrodd

– Nøyaktig her stod Munch da han fanget bakgrunnsmotivet. Først gikk han på forsiden av Ekebergrestauranten hvor en blodrød solnedgang gav han angstopplevelsen som førte til Skrik. Her i Geitespranget så han de to personene og landskapet med havnebassenget, seilskutene og Holmenkollen. Munch laget to skisser på stedet. Selve Skrik malte han i Nice senhøstes 1893, forteller Thurmann-Moe.

– Nå er utsikten fullstendig gjengrodd. Vi vil at det tynnes kraftig ut i buskaset. Et av verdenskunstens viktigste bilder må kunne gjenkjennes. Piler skal vise veien til stedet og skilt fortelle historien, ivrer han.

– Folk som ferdes her skal vite at de går på "en berømt sti". De skal få vite at dersom Munchs familie ikke hadde flyttet til landhandleriet på Mosseveien i 1890, hadde den unge Munch ikke vandret rundt i Ekebergåsen. Ja, jeg våger faktisk å komme med påstanden om at da hadde Skrik aldri blitt malt.

Som Prekestolen

Eikabergtinget støtter fullt ut Thurmann-Moes ønsker om piler og skilter.

– Vi vil ha tilbake Munchs utsikt, og både de som gjester Ekebergrestauranten og Ekeberg camping eller bare går tur i området, må finne veien hit. Derfor sender vi brev til Friluftsetaten og ber om hjelp, sier Gunnar Pedersen.

Med et stort smil om munnen sier han at "kanskje Frifluftsetaten er redd for å slite ut Ekebergåsen med turister slik at man blir nødt til å fikse på alle stiene i området også".

– Det bør være viktigere å fremheve alt det severdige vi har i dette området. Punktet hvor Munch så motivet til Skrik bør bli like berømt som Prekestolen, mener Reidar Rasch.

Trenger tid

I midten av oktober henvendte Nordstrands Blad seg til Friluftsetaten om mulighetene for å få Munchs utsikt tilbake. Informasjonssjef Anne Aakervik svarte slik:

– Jeg må sjekke med forvaltings-fagfolkene våre om dette kan la seg gjøre. I øyeblikket vet vi jo ikke hvilken vegetasjon det er snakk om å fjerne, eller i hvilket omfang. For alt jeg vet kan det være snakk om både visuelle og biologiske verdier som bør tas vare på. Derfor trenger vi litt mer fakta før vi kan uttale oss om dette.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.