RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

– Voldtar i rus


BEHANDLER VOLDTEKTSMENN: Inge-Arne Teigset fikk behandlingsreformen ROS til Norge. – Flere voldtektsmenn har fått hjelp under denne behandlingen, sier Teigset.
BEHANDLER VOLDTEKTSMENN: Inge-Arne Teigset fikk behandlingsreformen ROS til Norge. – Flere voldtektsmenn har fått hjelp under denne behandlingen, sier Teigset.
Inge-Arne Teigset behandler seksualforbryterne. Han forteller at de fleste voldtektsforbrytere han har møtt voldtar i rus. - De ruser seg for å tørre å gjøre ting de ikke burde gjøre.

GAUSTAD: I et kontor i bygg 7 på Gaustad holder Inge-Arne Teigset til. Han er mannen som fikk behandlingsprogrammet Relasjon og Samspill (ROS) til Norge. ROS behandler seksualforbrytere.



Det er innsatte seksualforbryterne på Ila som får tilbud om å delta i programmet.

Seksualforbryterne har ingen gjennomsnittstype – heller ingen gjennomsnittsalder. En seksualforbryter likner på hvem som helst. Men han er ruset.

- Stort sett alle jeg har behandlet har ruset seg, og begår voldtekt i rus. Ofte ruser de seg for å ha mot til å gjøre det. For å bli agressive, sier Teigset.

Kappet hodet av hunden

Rusen spiller en stor rolle, men det gjør også barndommen. Voldtektsovergripere har én ting til felles.

– Alle har hatt en tung barndom, sier Teigset.

Det kan være forsømmelse, utkastelse, misbruk, vold og foreldre som ikke er kjærlig til stede. Eller alt på én gang.

– En av mennene fortalte at han hadde en hund som liten. Denne var han veldig glad i. Hunden var den eneste gode forbindelsen i barndommen, mor ruset seg og stefar var voldelig. En gang gutten hadde gjort noe galt, tok stefar hunden med ut, og kappet av hodet hans, forteller Teigset.

Slike historier han blir fortalt av forbryterne, vonde minner og opplevelser. Og slike opplevelser fører også gjerne til at mange begynner å ruse seg.

– Det er ekstreme opplevelser og omsorgssvikt Jeg har aldri opplevd å møte en overgriper med en god barndom, og kjærlige og tilstedeværende foreldre.

Unnskylder ikke handlingen

Til tross for vonde opplevelser, så skal de overgrepene unnskyldes. I ROS jobbes det med alle aspekter i livet til forbryterne, både vonde minner, men også skylden for den faktiske handlingen.

– Ofte er ikke voldtekter planlagt, og de fleste har ruset seg. Likevel er ikke rusen noen unnskyldning. Vi jobber med det overgriperen har gjort, men stiller samtidig spørsmålet, «hvorfor ruset du deg?» sier Teigset.

De fleste overgriperne er både usikre, har dårlig selvbilde og føler seg utilstrekkelig med kvinner.

LES OGSÅ: – Ja, jeg er redd for å gå alene

Fra Canada

Opprinnelig er behandlingsformen fra Canada, men kom til Norge i 2005.

Det hele starter med en orientering, med påfølgende intervjuer.

– Intervjuene går over flere runder, og de varer mellom fem og ni timer. Dette er tunge og omfattende intervjuer hvor vi snakker om alt i livet til personen, forteller Teigset.

Deretter starter gruppebehandlingene som varer omtrent i et år, to ganger i uka, tre timer hver gang.

Kognitiv forvrengning er en viktig del av behandlingsprogrammet.

– Overgriperne har såkalte «luretanker». De lurer seg selv til å tro at det de gjør er greit. Vi må identifisere tankene. Overgriperne unnskylder gjerne en voldtekt med at de har hatt en grunn. "Kvinner er utspekulerte", "hun inviterte", "jeg har også rett til sex". Det er denne grunnen vi må ta tak i og problematisere. Hvorfor mener de dette gir dem rett til å begå et overgrep? sier Teigset.

En mann som voldtar, har ofte hevntanker og et raseri.

– Tidlige opplevelser av overgrep og hjelpeløshet, er snudd til holdninger og tanker om å stå på sin rett, og ikke ta imot dritt fra noen. Å se disse sammenhengene er viktig, sier Teigset.

Barneovergripere

Barneovergriperne skiller seg noe ut blant seksualovergriperne.

– De har som regel ikke hatt så ekstreme barndomsopplevelser som en voldtektsmann, men en barndom med følelsesmessig avstand til foreldrene og en utilstrekkelighetsopplevelse i forhold til kvinner i voksen alder, forklarer Teigset.

Han forteller at internasjonale undersøkelser viser at 1/3 del av barnemisbrukere har opplevd misbruk selv.

LES OGSÅ: Jenter lærer å slå tilbake

Frivillig behandling

Teigset sier at han bare kan snakke ut fra erfaringene han har hatt under ROS-programmet.

– De som melder seg på er villige til å jobbe og tar behandlingen på alvor. ROS er et tilbud til de innsatte, og ikke noe de må være med på. Behandlingen er intens, forteller han.

Foreløpig er det ingen evaluering av ROS.

– Evaluering av liknende programmer viser at gjentakelsesprosenten er omtrent halvert, sier Teigset.

Selv opplever han at ROS funker.

– Jeg opplever det ubetinget positivt, og deltakerne utvikler seg. Deltakernes tilbakemeldinger er at de ser seg selv med helt andre øyne etterpå.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere