*Nettavisen* Nyheter.

– Yngve Hågensen var sær på skjegget!

Tar faget sitt på alvor: Frisør Bjørn Bråttum tar seg god tid til både klipp og finstuss av sveisen til Theis Haglund Omdahl. Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene. foto: elisabeth wang Foto: FOTO: ELISABETH WANG

– Sånn! Det var den hekto'n, sier Bjørn Bråttum. Kunden smiler og er tydelig fornøyd. En tur inn i Folketeaterets Frisør bringer minner fra en svunnen tid.

Klikk på bildet for å forstørre.

En ny tupé?: For sveisne herrer i sin beste alder.

Klikk på bildet for å forstørre.

Hågensens hårtust: I glass og ramme.

Klikk på bildet for å forstørre.

Olympiaden: Fra venstre; Birger Eggum, Gunnar Bråttum og Hans Egèn i salongen mens de hører på radio.

Klikk på bildet for å forstørre.

Kun det beste er godt nok: Men nymotens produkter må se langt etter å nå hyllene til Bjørn Bråttum.

FROGNER/SENTRUM/HOLMLIA: – Jeg elsker jobben min, det gjør jeg virkelig, sier Bjørn Bråttum.

Smilet er varmt mellom de to velpleide «kotelettene» i ansiktet. Duften av sigarettrøyk i lokalet er i ferd med å slippe taket. I frisørstolen sitter Theis Haglund Omdahl - klar for å miste sin hekto med hår.

Denne frisørsalongen har ligget her siden 1935, og som du ser har vi hatt vår del av kjente folk innom, sier Bråttum og peker opp på et tyvetalls hårtuster i glass og ramme - samtlige signert med hårets eier.

– Der har du Yngve Hågensen. Hans bukke-skjegg var det ikke mange som fikk lov røre, bare kona så vidt jeg vet, men jeg har gjort det jeg, smiler Bråttum.

Også Einar Gerhardsen fikk fjonene stusset hos frisøren i Folketeaterpassasjen, men det var etter han gikk av med pensjon.

Klippet sine kamerater

Men, først litt historikk; Salongens historie, med adresse på Youngstorget 2, starter på midten av 30-tallet. Bjørn Bråttums link til salongen starter i 1956, da hans far, Gunnar Bråttum, får jobb som svenn for datidens eiere, Hans Egèn og Birger Eggum.

– Jeg kom hele tiden hjem med kamerater som ville at pappa skulle klippe dem. En dag ble det vel nok for pappa, så han lurte på om ikke jeg kunne klippe dem i stedet.

Så da ble det sånn da, med pappa ved min side klipte jeg kompiser på rad og rekke, smiler Bråttum.


Men da Gunnar Bråttum, etter å ha sett karakterboken til sin sønn, lurte på hva ha skulle gjøre med livet sitt, ble ikke svaret like godt mottatt.

– Jeg svarte at hadde tenkt på å blir frisør, som han. Da ble han sint gitt, og slo i bordet så kaffekoppene spratt. Bjørn humrer. Han skjønte da at han måtte spesifisere.

– Jeg sa til han at jeg hadde tenkt på damefrisør-yrket, som mamma, og da fikk jammen pipen en annen lyd. Det syntes han var både kreativt og skapende, sier Bråttum.

Et fag i forandring

Og slik ble det. Bjørn Bråttum tok utdannelse som dame- og herrefrisør fra 1961 til 1967. Han jobbet forskjellige steder i Oslo, men begynte i salongen sammen med sin far i februar 1979.

– Det er vel rundt 20 år siden jeg la dame-faget vekk.

Det var en annen tid og for de nye generasjonene er det andre ting på frisyre-fronten som gjelder, sier Bråttum, som overtok salongen i 1988.

– Sånn, nå ligger det uten voks, det er riktig, sier Bråttum, mens han legger siste hånd på verket, eller håret, til Theis Haglund Omdahl.

Jeg går ikke til noen andre enn Bjørn. Han kjenner håret mitt og vet akkurat hva jeg skal ha. I tillegg er han utrolig hyggelig og har alltid noen morsomme historier på lur, sier Omdahl.

Bjørn smiler. Han har holdt på med dette i 51 år, men om få år går det mest sannsynlig mot siste klipp for humørsprederen i Folketeateret Frisør.

– I 2014 går leieavtalen ut, og med et lite regnestykket slår jeg ikke pappas 55 år i bransjen. Men, det er helt greit det, sier Bråttum og legger til;

– Pappa var en fin mann. Han skal få den.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.