RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Sørbråten inviterer til fest på lørdag. I bakgrunnen velhuset. Fra venstre: Velleder Tore Andersen, Kari Solvang Andreassen, Daniel og Nina Tyskeberget og Willy Ebert.
Sørbråten inviterer til fest på lørdag. I bakgrunnen velhuset. Fra venstre: Velleder Tore Andersen, Kari Solvang Andreassen, Daniel og Nina Tyskeberget og Willy Ebert. Foto: FOTO: Kristin Tufte Haga$PHOTOHEADER_ON$$PHOTOHEADER_OFF$

100-årsfest på Sørbråten

Sørbråten-dagen i år blir helt spesiell: Det er hele 100 år siden de første boligtomtene ble lagt ut for salg.

SØRBRÅTEN: – Alle er velkomne - nå lørdag! Små og store – også de som ikke bor her på Sørbråten. Vi begynner klokka ett, og byr på lokalkultur, ikke minst blir det visesang med lokale Maria Solheim, lokalt band og marked blir det., hunde- og hestedrosje, god mat og godt naboskap. Og glipper været, har vi jo velhuset i bakhånd, forteller hytteeier og leder i «Damegruppa», Kari Solvang Andreassen, fra Kjelsås.

Sørbråten vel ble stiftet i 1920, og sammen med leder Tore Andersen, «lokal historieforteller» Willy Ebert og søsknene Daniel (17) og Nina (15) Tyskeberget, møter Kari avisen på den koselige plassen like ovenfor Movatn stasjon. Her er skogens ro, benker og bord er satt ut, volleyballnettet er hengt opp, og ellers er alt på stell på Sørbråten.

Sørbråtenskauen

Forresten ikke alt.

– Togene går altfor sjelden! Ellers trives vi veldig godt med å bo her, og helt fint at det stort sett er stille og rolig her, sier søsknene Daniel og Nina.

Og ifølge historien så var det nettopp fire lokomotivførere som var de første til å kjøpe boligtomter ved Movatn stasjon på begynnelsen av 1900-tallet, i området som opprinnelig het Sørbråtenskauen, og som var skilt fra Vaggestein Gård. Men det var fastboende i området lenge før dette, med husmannsplasser både ved Snippen og Mobekken på midten av 1800-tallet.

Og etter hvert som folk bygde seg bo på Sørbråten, kom det landhandlerier både på Movatn og Snippen. På sistnevnte var det også kafé, og der ble arrangert dans på plattingen. Og dansen kostet hele 10 (!) øre per stykk.

Sørbråten-historiene sitter løst hos Ebert – om for eksempel sjørøvere på Movatn og de lokale naboslagene om Sørbråten. Eller den om Henrys bestemor, som lå død og ventet på å bli hentet av «bilen» tidlig 50-tallet.

– Denne vinteren var kald og med mye snø. Begravelsesbilen kom seg ikke helt opp hit, og ble stående på Snippen. Da gjaldt det å finne andre løsninger, og bestemora til Henry ble bundet fast på kjelken, og unna gikk det ned Røysabakken. Men hun kom frem da! ler Ebert.

Plan- og bygningsvind

Og det har vært nesten 100 Sørbråten-år med mye plan- og bygningsvind frem og tilbake fra myndighetene; Skal det i det hele tatt være lov å bo i området som er nedslagsfelt for hovedstadens drikkevann, og hvem skal få lov? I 1948 foreslo til og med Helserådet at «hele strøket Sørbråten» skulle «slettes og stenges for beboerne».

Lite konkret skjedde, men i 1961 kom kommunen med et forslag, som i hvert fall de fastboende synes var greit nok. Eksisterende fastboende-bebyggelse kunne få stå og vedlikeholdes, under visse betingelser, men nye byggetillatelser ble det nok ikke. Men Sørbråten har også vært en het potet i årene fremover mot 2000, med blant annet kommunale registreringer av bebyggelsen i området. Og nå endelig, etter mange år, er den nye reguleringsplanen for området på vei til bystyret. (les intervu med velledere fra Sørbråten og Solemskogen - nederst i saken.)

Tror på Sørbråten

I dag er det rundt 120 fastboende husstander på Sørbråten, og ifølge gjengen avisen møter, spirer og gror det i området, og med jevnt tilsig av nye barnefamilier og viktig elevrekruttering til Maridalen skole. Og det blir fristet med blant annet eget idrettslag, damelag, barnegruppe og svingomkvelder.

– Jeg tror det i fremtiden vil bli mange flere husstander og mye mer aktivitet både på Sørbråten og på Solemskogen. Men den befolkningsveksten vi har i Oslo i dag, så vil det naturlig fremtvinge seg behov for flere boliger også innenfor disse områdene, sier vellederen som nå selv har flyttet i leilighet på Kjelsås, men som fortsatt har hytte på Sørbråten.

Reguleringsplanene

I forrige uke behandlet endelig  byutviklingskomiteen ferdig reguleringsplanene  for Solemskogen og Sørbråten.

– Et godt steg i riktig retning,I hovedtrekk ble det vedtatt at alle bebygde eiendommer skal ha renseanlegg, boligareal ble fastsatt, byggegrense mot bekker og myrer er på 50 meter, noe vi mener er en for restriktiv grense, og i tillegg ble mange fritidsboliger tilbakeført til boligeiendommer. Men vi vil fortsatt arbeide for at alle på Sørbråten kan få tilbakeført sine eiendommer til boligeiendom, slik eiendommene er registrert på «Bebyggelsesplan for boligområdet Sørbraaten» av 1911. En plan, som nå, etter å ha vært «tapt»  i kommunens dokumenter, endelig har kommet til rette igjen, og er en del av saksbehandlingen. Nå håper vi på en videre god behandling i bystyret og departementet, sier Tore Andresen, leder av Sørbråten vel.
 

Også Solemskogen vel er fornøyd.
 

– Vi holdt jo på å gi opp, etter alle utsettelsene. Men nå er vi fornøyde med komiteens vedtak,  både når det gjelder totalareal for bygninger og mer fleksibilitet i fordelingen av arealet for bolig og garasje/uthus, og også i forhold til 50 meters grensen til bekker og vann. Et punkt vi derimot ikke fikk gehør for, var eventuelt dotank på lovlig måte, utenfor selve bygningskroppen. Også bra at det kom et vedtak i komiteen før valget, sier Tore Faller, leder av Solemskogen Vel. Vedtakene i sin helhet kan leses på kommunens nettsider.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere