RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

100 prosent klaff i første kinofilm

Jan Dalchow (36) er oppvokst på Vestli. Fjerde februar debuterer 36-åringen med sin første kinofilm - 100 % menneske. Før premieren går Vestlimannen med skuldrene høyt og er nervøs for terningkast og anmeldelser.

Vestli: Filmen er en dokumentarfilm om en transsexuell, Monica, som etter å ha følt seg fanget i sin egen guttekropp i alle år, tør å gjøre det hun har ønsket i alle år - få samsvar mellom sitt biologiske- og kulturelle kjønn.
Ikke en offerfilm
- Vi ville absolutt ikke lage en offerfilm. Jeg tror mange som kommer til å se filmen kommer til å tenke hvor tøff Monica er. Jeg håper den kan føre til at de som ser filmen blir inspirert til å gjøre noe de ikke har tort.
Regissøren har tidligere utgitt to filmer, men dette er 36-åringens første kinofilm.
- Jeg er ganske nervøs nå, ja. Jeg er anspent og har skuldrene oppå her, sier Jan og peker opp mot hodet sitt.
- Jeg ønsker så intenst å nå folk. Dette er en viktig historie, og vi er avhengige av at folk går og kjøper den kinobilletten. Jeg blir nervøs når jeg tenker på alle som skal anmelde denne filmen og gi den terningkast. Jeg vet ikke hvilket terningkast jeg hadde gitt selv, ler 36-åringen.
Den første filmen Jan regisserte var "Jeg elsker hvem jeg vil".
- Den var et rent utløp fra det å selv være homofil. Jeg har et brennende ønske om å si noe høyt om det og hele komme-ut prosessen, forklarer Jan som selv kom ut av skapet da han var 24 år - etter å ha sett en film.
- Jeg begynte å fortelle det til venner, men det var vanskeligere å fortelle det til folk som stod meg nær. En søndag kveld var jeg alene på Gimle kio og så en film som var utrolig sterk. På slutten av filmen viste de bilder av kjente, homofile som har dødd av aids. Da vokste det en styrke og et sinne i meg, og jeg bestemte meg for at i morgen ringer jeg mamma. Og det gjorde jeg. Jeg ringte henne på jobb og ba henne over til meg om ettermiddagen. Jeg kokte over tevannet et par ganger, men det gikk fint. Hun ble faktisk lettet for hun trodde jeg var sjuk eller noe. Det hun syntes var vanskeligst var å tenke på at jeg hadde gått med dette inni meg i så mange år. Jeg har alltid skjønt at jeg har vært homofil, men jeg hadde ikke ord for det i tenårene. Det å spille en annen hele tiden er fryktelig, fryktelig tungt, innrømmer Jan som mener at det ikke er galt å snakke med barn om nettopp det at to gutter og to jenter kan være kjærester.
- Ingen kan ta for gitt at et barn er heterofilt. Det skaper problemer for barnet hvis det viser seg ikke å være det. Det er viktig å få riktige holdninger. Jeg tror ikke denne filmen er skadelig for noen. Det er sikkert greit at barn helt nede i sju-åtte års alderene ser den, mener Jan.
Outsidere i samfunnet
Men filmen er i hovedsak for ungdom, og målet med filmen er å treffe ungdom. Derfor satser regissørene på å kjøre skolevisninger.
- Selv om ikke Monica er homofil, har vi mange likheter. Det handler om å finne seg selv, og filmen er også overførbar til outsidere i samfunnet for å få styrke og kjenne seg igjen. Ungdomstiden er en tid med identitetskonflikter.
Etter den første dokumentarfilmen Jan lagde, ble han kontaktet av ei dame som fortalte om broren som hadde tatt livet sitt på grunn av at han var homofil. Dokumentaren ble vist på TV2.
Så var det landsforeningen for transseksuelle som tok kontakt med regissøren. De ønsket en informasjonsfilm om transseksuelle. På møtet møtte Jan Monica.
- Det ble ingen informasjonsfilm på grunn av mangel på midler, men jeg hadde veldig lyst til å lage film om Monica.
Til tross for at Jan selv har møtt fordommer og attpåtil har fått drapstrusler på grunn av filmene sine, innrømmer han at han selv ikke er helt fordomsfull.
- Jeg håper at myter om transseksuelle vil forsvinne etter at folk har sett denne filmen. Monica er så vanlig. Jeg trodde ikke jeg hadde fordommer mot transseksuelle før jeg lagde denne filmen, men nå skjønner jeg at jeg nok hadde det. Jeg har fått skrelt bort de fordommene nå, men jeg har nok stilt en del teite spørsmål til Monica som jeg ikke ville stilt i dag. Den beste måten å kvitte seg med fordommer er å bli kjent med dem. Det nytter ikke gå rundt å tro at du ikke har fordommer, du må gå dypere i deg selv
Målet med filmene Jan hittil har regissert er å bryte ned fordommer og skape større takhøyde for outsidere i samfunnet.
- Det hjelper definitivt. Jeg merker det på tilbakemeldingene jeg har fått. Enkelte har fortalt meg at de bare har gitt filmen til foreldrene sine for sånn å komme ut av skapet.
Men det har også kommet negative tilbakemeldinger.
- Når jeg hører fra de som er mest ekstreme, rister jeg bare på hodet, men det de må forstå er at jeg kan riste på hodet, men at Per på 15 år kanskje ikke kan det. De aller mest fordomsfulle kan si at jeg er sjuk i hodet og en pervers gris, men det meste preller av meg. Men det koker i hodet mitt når folk sier at de er glade i meg, men at de ikke aksepterer meg. Man må ta folk for den de er 100 prosent. Det handler om kunnskapsløshet, og det er nettopp kunnskap jeg prøver å gi folk gjennom filmene mine.
I filmen har regissøren brutt med den tradisjoelle dokumentarteknikken. Istedet brukes videodagbok og til tider musikk for å utrykke hvordan Monica har det.
- Vi hadde lyst til å bryte med dokumentarsjangeren akkurat som Monica bryter med kjønn.
Og Jan utelukker ikke at det kommer flere dokumentarer i tiden fremover.
- Foreløpig er det bare masse ideer. Nå skal jeg bare vente litt, så sortere det seg fort ut av seg selv. I løpet av sommeren regner jeg med at jeg begynner på noe nytt, lover Jan.
Vi ville absolutt ikke lage en offerfilm. Jeg tror mange som kommer til å se filmen kommer til å tenke hvor tøff Monica er.
Jan Dalchow
Det handler om å finne seg selv.
Jan Dalchow
De aller mest fordomsfulle kan si at jeg er sjuk i hodet og en pervers gris.
Jan Dalchow



Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere