200 år siden han ga 12 hester til Karl Johan

FREDELIG: Peder Anker ønsket velkommen til Bogstad gård, slik han gjorde det for 200 år siden, da gården var et sentrum i norsk politikk og samfunnsliv. Foto: Fredrik Eckhoff

FREDELIG: Peder Anker ønsket velkommen til Bogstad gård, slik han gjorde det for 200 år siden, da gården var et sentrum i norsk politikk og samfunnsliv. Foto: Fredrik Eckhoff

For 200 år siden holdt Peder Anker stor fest for kronprins Karl Johan på Bogstad gård. Fredag ble utvidet Bogstad-fredning feiret.

OVERLEVERTE: Bogstad gårds stiftelses Westye Høegh (t.v), riksantikvar Jørn Holme og byråd Bård F. Fredriksen.

SANG: Anna Sundstrøm Otervik (t.v) og Gro Bente Kjellevold underholdt med vakker sang, bl.a. Mozart.

VIKTIG ROLLE: Statsråd Tine Sundtoft hedret Bogstad gård og spesielt Peder Ankers rolle i sin tale fredag.

BOGSTAD: Frem til nå har bare selve boligdelen av hovedbygningen på Bogstad vært fredet. Nå er et større område tilknyttet det tidligere Bogstad-godset fredet, inkludert parken, driftsbygninger, gamle ferdselsveier, husmannsplasser og landskapet rundt.

På markeringen fredag ettermdidag deltok blant andre klima- og miljøminister Tine Sundtoft, fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland, riksantikvar Jørn Holme, byråd Bård Folke Fredriksen, stortingsrepresentanter fra Oslo, og Danmarks og Sveriges ambassadør.

Et samfunn rundt Bogstad

– Med fredningen i dag får vi bevart historien til så uendelig mange flere enn bare godsherren og greven. Vi får fortalt historien om en relativt kompleks sosial struktur. Et helt lite samfunn med ulike arbeidsfunksjoner og sosiale sjikt, sa klima- og miljøminister Sundtoft i sin tale.

– Derfor freder vi Bogstad gård med plasser og omkringliggende kulturlandskap.

Da Norges første statsminister, Peder Anker var på høyden av sin karriere, rundt 1820, besto Bogstad-godset av flere gårder. Her var skog i ulke herred og prestegjeld, i Nordmarka og i Maridalen.

På det meste hadde Anker 2.500 mennesker i arbeid tilknyttet godset, og det var blant annet jordbrukere, gartnere, tømmerhoggere, smeder, kullkjørere og mye annet. I tillegg var det naturligvis en stor stab tilknyttet selve gården; husholderske, tjenere, stuepiker og kokker.

Anker sørget for lege, fast matforsyning og delvis også boliger for de ansatte. Et eksempel på Ankers posisjon, ikke minst økonomisk, var gaven han ga kronprins Karl Johan på den omtalte festen i 1814: 12 hester. – Peder Anker var, som vi forstår, ingen smågutt. Og Bogstad var ingen smågård, sa Sundtoft.

Kun Bogstad igjen

Riksantikvar Jørn Holme overrakte fredningsdokumentene til Bogstad stiftelse og Oslo kommune.

– Vi hadde flere slike storslåtte gods i Oslo frem til midten av 1900-tallet. Nå er det kun Bogstad som er igjen som et komplett anlegg, og fredningen sikrer at det blir tatt godt vare på også i fremtiden, sier riksantikvar Jørn Holme.

Viktig økonomi

Byråd Bård Folke Fredriksen var i sin tale blant opptatt av at Peder Anker og hans nevø, som senere ble finansminister, Grev Wedel Jarlsberg, gjorde en sterk innsats i oppbyggingen av viktige institusjoner for Norge.

- Historien her på Bogstad forteller at skulle et lite, nytt demokrati lykkes, måtte de ha institusjoner, sa byråd Fredriksen og nevnte etableringen av Norges Bank som svært viktig for Norge i denne fasen.

Om Bogstad

Bogstad er et av de mest autentiske godsanleggene i Oslos omegn fra 17- og 1800-tallet. Fremdeles står hovedbygningene, gårdsplassen, parken, husmannsplasser og boliger for ansatte omtrent som på 1800-tallet.

Bogstad var også et viktig sted i 1814 da eier Peder Anker og hans svigersønn, grev Herman Wedel Jarlsberg, spilte betydelige roller i norsk samfunnsliv og i arbeidet med Grunnloven og unionen med Sverige. 28. november 1814 avholdt Peder Anker og hans svigersønn grev Wedel Jarlsberg en stor avskjedsmiddag for Sveriges kronprins Karl Johan og hans sønn prins Oscar.

I 1955 solgte arvingene Bogstad gård til Oslo kommune. Eiendommene forvaltes av Bymiljøetaten i Oslo.

Bygningene rundt gårdsplassen, parken og hagen ble gitt i gave til Bogstad Stiftelse. Den ble opprettet i 1955. I gavebrevet heter det: «Det er vårt vilkår for gaven at eiendommen med bygninger, innbo og løsøre for all fremtid vernes om og forvaltes som et kjært nasjonalminne med den omsorg og pietet som tilkommer eiendommen etter dens plass i landets historie.».

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.