RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

200 på østkantvandring i øsende regnvær


Nærmere 200 var møtt opp utafor Sagene kirke for å bli med lokalhistoriker og forfatter Leif Gjerland på en historisk vandring på østkanten.
Nærmere 200 var møtt opp utafor Sagene kirke for å bli med lokalhistoriker og forfatter Leif Gjerland på en historisk vandring på østkanten. Foto: FOTO: MARION JULIUSSEN
Sykler, rullatorer og barnevogner tumlet om hverandre da lokalhistoriker Leif Gjerland dro med seg nærmere 200 på en tidsreise på østkanten.

ØSTKANTEN: Den store flokken ble tatt med fra det ene århundret til det andre, helt fram til vår tid.

Lokalhistoriker og forfatter Leif Gjerland holdt så absolutt koken og lot seg overhodet ikke affisere av de begynnende regndråpene som forsiktig slapp seg løs fra skylaget da han samlet folket utenfor Sagene kirke.

– Nå må vi ta av oss nåtidsbrillene og myse inn i fortida, begynte han.

LES MER: - Denne gangen blir det en vandring i historisk kronologisk rekkefølge

Tre lange kilometer

Da befant vi oss på 1500-tallet hvor hele Sagene var et bondeland med små og store gårder. Avstanden inn til middelalderbyen Oslo i Bjørvika, som bare er tre kilometer, ingenting for oss i dag, var lang for folk på den tida.

Her lå store og små gårder, og Frysja som Akerselva het den gangen hadde et rikt fiske og lå under Nonneseter kloster.

Gråbeinkamp

– Det var bare bønder her den gangen, opplyste Gjerland.

– Men vi ser jo fortsatt noen bønder i by’n, for å si det sånn. Spesielt i helgene.

Folkemengden humret og rykket litt nærmere den populære historieformidleren.

Rett over gata fra kirken ligger parken grønn og fredelig. Men i 1671 var det andre tilstander der. Da braket en gjeng med ulver og store mengder av byens løshunder sammen i et skikkelig slagsmål som i 1891 ga området navnet Gråbeinsletta.

LES OGSÅ: Hvorfor heter det "Habben"?

Skrekk og advarsel

Som om dette ikke var uhyggelig nok, benyttet Gjerland anledningen til å minne om hvordan datidens myndigheter behandlet de arme forbryterne på retterstedet Galgeberg. Personen ble lagt på bakken og fikk knust alle beina i kroppen med et digert, tungt og effektivt hjul. Deretter ble det som var igjen av kroppen satt på en steile til skrekk og advarsel for alle som kom inn i byen gjennom Strømsveien, som den gangen som nå, var en innfartsåre til byen.

En saklig forklaring på uttrykket «hjul og steile», tenker vi.

Østkantens spede fødsel

Så gira værgudene litt opp. Regnfrakker kom på og noen paraplyer smalt i været. Østkantavisas utsendte hadde ingen av delene og valgte å se positivt på det, det gir seg nok. En eldre dame tviholdt på rullatoren, beit tenna sammen og dannet baktroppen da turen gikk videre, nedover Dannevigsveien og Maridalsveien.

Vi var på jakt etter det Gjerland kalte østkantens spede fødsel. Vi var på 1600-tallet, det var oppgangssagenes tid, grunnlaget for den første industrien, mer enn 200 år før industrien dukker opp langs Akerselva. Oslos bønder begynte å eksportere tømmer til London, og de første sagverksboligene ble oppført. Vi ser en begynnende arbeiderkoloni, forklarte Gjerland og gikk over til å fortelle historien om Kristian IV som tegnet opp kartet for Oslo og fordelte godene.

LES MER: Tilbake til 60-tallets trangboddhet i Oslo indre øst?

– Det lønner seg å være rik

– Kongen trodde ikke at han var gitt av Gud. Han visste det. En ganske gæern fyr, mente Gjerland og ga flere eksempler på hvordan de rike ble rikere ved at de ble tildelt store tomter, det som ble kalt løkkeiendommer.

Borgermester Laurentius fikk en 100 mål stor løkke og en rådmann som fikk tomta hvor han bygde Vøyenvollen gård, ble også en av dem som slo seg voldsomt opp på denne tida.

– Dette var folk som spiste av lasset og slapp unna med det, mente Gjerland og la til at kongens fordeling av tomtene til de velstående i byen ble grunnlaget for det vi i dag oppfatter som «den fine vestkanten».

– Det lønner seg å være rik!

– En møkkaelv

Så bar det oppover og nedover gressbakker, ned til Akerselva og Myraløkka. Dama med rullator holdt stand og ga blaffen i regnet som nå virkelig slapp seg løs, mens hun mumlet at Gjerland gikk litt vel fort, da. En eldre fyr på sykkel fikk pusteproblemer, men ga heller ikke opp. Selv var journalisten klissvåt og begynte å lure alvorlig på hvordan dette skulle gå.

Gjerland tok oss med tilbake til 1800-tallet. Hundreåret da det skikkelig svinger. Norge løsriver seg fra Danmark og hovedstaden skifter navn fra Oslo til Christiania.

Og to menn, Adam Hjort og Knut Graah, er i England og vender hjem med store planer. Byen får tekstilindustri på midten av 1800-tallet, ved hjelp av Akerselva, som Gjerland med ettertrykk kalte en møkkaelv som fryser om vinteren og går tom for vann om sommeren. Men det var billigere med fossekraft enn dampmaskiner, industrien vokste frem og det samme gjorde boligreisingen langs elva.

LES OGSÅ: Bader du i Akerselva? Forskningen trenger deg!

Vris opp

Østkantvandringa endte opp i våre dager. Det samme som serien til Leif Gjerland som har vært å finne på baksida av Østkantavisa i hele to år. Den lokalhistoriske serien har utspring fra Gjerlands bok Østkanten.

Og til tross for at regnet bøy på noen utfordringer og at de uten paraply måtte vris opp etterpå, må østkantvandringa sies å ha vært en suksess. Neste gang har de lokalhistorieinteresserte kanskje også værguden på sin side.

LES OGSÅ: Det har vært vandring før

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere