*Nettavisen* Nyheter.

24 timer i Amsterdam

Amsterdam har for mye å by på når man bare har 24 timer til rådighet.

Vi hadde lagt opp til et storbygløtt som gikk fra tirsdag kveld til onsdag kveld. Borte fra jobben bare én dag. Nanoferie!

Hvilken by kunne vi besøke kjapt og uten mellomlandinger? London, ja. Glasgow, nei. Berlin, ja. Dublin, nei. Amsterdam, ja.

Valget falt litt tilfeldig på den flate kanalbyen som ligger to meter lavere enn Nordsjøen.

Dag 1: Ut på byen

19.15: «Ready for takeoff», sier kapteinen over speakeranlegget på Norwegian-flyet. Flyselskapet hadde solgt oss billetter til 842 kroner per person, tur/retur Gardermoen–Schiphol.

19.45: Vi smiler, bestiller en øl hver og spør flyvertinnen om hun har vært i Amsterdam. Nei, hun har bare fløyet dit. Men den hyggelige unge kvinnen legger til at det er en av de byene hun har på sin ønskeliste. Snart kan jeg hake av Amsterdam på min egen liste.

20.45: Ølet er drukket, reisehåndboka studert – og flyet lander før tiden! Jeg henter bagasjen, 15 minutters ventetid. En tube med hårstyle (150 ml) hadde hindret meg å ta med bagasjen inn på flyet. Ikke mer enn 100 milliliter, påminnet flyplasspersonalet.

21.20: Første tog fra Schiphol bringer oss til Centraal Station på 20 minutter. Derfra taxi til Lloyd Hotel, som ligger i det stille området Eastern Docklands, 5-10 minutter øst for togstasjonen.

22.00: Vi ankommer hotellet. Det er raskt og effektivt i verdens flateste land, tenker vi. Lloyd Hotel har blant annet vært et fengsel. Nå er hvert enkelt rom designet av nederlandske kunstnere, og man får rom fra én til fem stjerner. Det frister å utforske den store bygningen, men vi er sultne. Hotellets restaurant er egentlig stengt, men de lar oss likevel bestille fra menyen.

23.00: Vi drar ut for å se på nattelivet og går til nærmeste pub, KHL. Den er i ferd med å stenge. Servitøren rister på hodet når hun hører at vi bare har ett døgn til rådighet. Men hun er hjelpsomheten selv, og anbefaler et par steder i nærområdet.

23.45: De anbefalte stedene i nærområdet er allerede stengt. Hva skal vi gjøre da? Vi hopper på trikken (mot sentralstasjonen) og møter en trøtt og selverklært partyløve som skal hjem for å sove. Hans råd: De beste utestedene som er åpne nå, ligger ved Leidseplein. Ingenting nærmere? spør vi. Bare Red Light District, svarer han.

00.15–02.00: Red Light District ligger rundt to trange kanaler. Vi havner i den trangeste, delvis idylliske Achterburgwal. Det er en merkelig opplevelse for en som aldri har vært der før. De lettkledde kvinnene i sine vindusceller banker på rutene for oppmerksomhet. Utenfor lurer narkodealere: «Pssst, min venn, vil du ha kokain eller ecstasy?». Bare øl, svarer vi. Atmosfæren er absurd avslappet, pubene overraskende trivelige og folk smilende og pratsomme.

Dag 2: Van Gogh og Rembrandt

09.00: Nydelig og strengt nødvendig frokost på hotellet. KHLs servitør hadde kvelden før bedt oss om å stå opp grytidlig for å få mest mulig ut av dagen. Det rådet fulgte vi ikke.

10.00: Trikken på linje nummer 10 fører oss til Rijksmuseum, som pusses opp. Vi går 300 meter videre – til et nesten køfritt Van Gogh-museum. Vår favorittmalers verk må oppleves.

12.00: Vincent opplevd. Fint. Neste post er Rembrandts hjem. Trikk nordover til byens hovedplass, Dam Square. Derfra en 15 minutters spasertur. Vi stopper for å slukke kaffetørst – og nysgjerrighet ved hasjmuseet og en hasjbule (Coffee Shop). Skal vi gå inn? Nei, ikke nok tid, vi går videre.

12.30: Museum Het Rembrandthuis. Trange trapper og vel bevarte rom i typisk smal Amsterdam-bygning. Ett lånt Rembrandt-maleri, mange malerier av hans elever.

13.15: På andre siden av gaten for Rembrandt-museet ser vi et skakt hus ved kanalen. Vi lokkes inn av skuelyst, og får vite at det tipper mer over enn det skjeveste tårnet i Pisa. Det føler vi. I huset fra 1695 bodde slusevakten. Nå er det bar, Café de Sluyswacht. Vi kunne gått dit i kveld, men vi skal jo hjem.

13.30: På andre siden av gaten igjen (pass opp for både syklister og biler). Café Tisfris sørger for en grei lunsj. Kaffe latte og øl som tilbehør. Ølet er billigst.

14.15: Vandring langs kanalene er påkrevd. Vi velger Groenburgwal og omegn, et stille område med små butikker, private boliger og husbåter.

14.45: Hva skal vi gjøre? Shopping frister ikke i shoppinggatene Rokin og Kalverstraat. De har de samme butikkene som hjemme. Mer kanalvandring.

15.15: På anbefaling går vi mot Utrechtsestraat. Her er fine små butikker, men gata bygges om. Det er forresten påfallende mye byggeaktivitet i Amsterdam. Kirker, gater, bruer, bygninger – det utbedres overalt.

15.45: Tiden begynner å bli knapp. Hva med en kanalbåttur eller Anne Franks hus? Vi velger begge deler og tar drosje til billettbua ved Centraal Station. Herfra går alle båter.

16.10: Vi tar den grønne linjen hvor man kan hoppe av og på flere steder.

16.25: Vi hopper av på første stopp, ved området Jordaan og museet Frank Huis. Båten går videre før vi ser køen. Cirka 50 mennesker foran oss. Det har vi ikke tid til. Vi må ha mat. Neste båt kommer om én time. Vi tar føttene fatt.

16.30–17.30: På jakt etter restaurant. Etter hvert innser vi at vi burde ha valgt den første og beste; Werck like ved Frank-museet. Vi ser inn mange steder, men ingenting frister.

17.45: Etter en kort trikketur ender vi opp i den indiske restauranten Taj Mahal i Heineken-bygningen. Indisk mat er et sikkert valg. Blide Kamaraj Balakrishnan ønsker oss velkommen, og forteller at han ble kjent med en norsk jente hjemme i India. Hun lærte ham å si «rolig, rolig» og «slapp av nå». Vi tar ham på ordet når det viser seg at flyet går litt senere enn vi trodde.

19.15: Taxi og tog tilbake til Schiphol, via hotellet for å hente bagasjen.

20.45: Norwegians avganger går fra et område med skuffende dårlig taxfreeutvalg: Én butikk og én kiosk.

21.50: «Ready for takeoff», sier kapteinen ti minutter forsinket. Vi skulle hatt ett døgn til, sier vi. Vi er egentlig «unready for takeoff».

23.23: Vi lander to minutter før tiden på Gardermoen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.