*Nettavisen* Nyheter.

80 år i Østmarka

Det er tre jubileer som står i boka til Østmarkseteren i år. Det er 80 år siden stedet ble bygget, det er 60 år siden familien Engblom overtok og det er 25 år siden dagens vertspar fikk ansvaret for stedet.

Østmarka: De i vest og nord i byen hadde Frognerseteren. Politikerne mente det burde være et tilsvarende i øst, og dermed kom Østmarkseteren, forteller Jan Engblom. Sammen med sin kone Wenche driver og eier de stedet. Han er annen generasjon Engblom på Østmarkseteren og oppvokst på stedet. For hans foreldre Solveig og Rolf kjørte flyttelasset fra Godlia og inn i marka for nøyaktig 60 år siden. I 1981 overdro gamle Engblom Østmarkseteren til sin sønn, men om det også blir en tredje generasjon av familien som kommer til å drive, er heller tvilsomt.

Vi har tre barn, men ingen har ytret ønske om å legge hele sitt liv her, sier Jan Engblom.

Fra utfartssted til restaurant

Det var arkitekt Thorvald Astrup som sto for det praktfulle bygget, og på åpningen i 1926 var ordførere fra både Oslo og Aker blant de prominente gjestene.

Det kunne blitt et kort liv for Østmarkseteren. 4. oktober 1927 herjet brann, men etter iherdig innsats fra byggekomiteens side, kunne stedet gjenåpnes allerede i mars året etter.

Den opprinnelige tanken var at Østmarkseteren skulle være et utfartssted hvor man kunne komme innom mens man var på tur i Østmarka. Fra midten av -70-tallet ble det mer restaurant-preg på driften, og da Wenche og Jan Engblom overtok i 1981, bestemte de seg for å tilrettelegge for selskapsdrift.

Det har vært en stor jobb å få Østmarkseteren slik den er i dag, men vi glemmer slitet når vi ser og hører at folk som har vært her har minner om gode opplevelser.

Selvfølgelig var det fint å ha et utfartssted i denne delen av Østmarka, men Mariholtet, Rustadsaga og Skullerudstua dekker nå dette behovet.

Selskapssted

I dag er driften bare basert på kurs/konferanser og selskaper.

Vi kan ta imot for nær sagt alle anledninger, og har en kapasitet helt opp til 350 gjester, men da er det fullt her, sier Engblom.

Men vi kan ha inntil tre selskaper på en gang, og vi har på det mest travle hatt 10 selskaper på en dag. Men da er det godt når helgen er over og vi bare skal konsentrere oss om å tilrettelegge for neste økt.

Det har vært et langt sprang fra kaffe og kaker for 80 år siden til dagens menyer. Uten å skryte kan jeg vel si at kjøkkenet vårt har et meget godt renommé. Vi lager det aller meste her fra råvarestadiet. Blant annet røker vi vår laks selv, og kjøkkensjefen vår, Egil Nordeide som har vært her i 11 år, kan bare stikke hånden ut gjennom vinduet og ta inn fra urtehagen. Soppen plukker vi selv i Østmarka.

En ting er god mat og dertilhørende drikke fra en av landets beste vinkjellere. Men at besøket av svært mange blir betegnet som en opplevelse, er atmosfæren.

For de røffe tømmerveggene kombinert med malerier, tepper, porselen og gyllenlærsstoler gir en god følelse.

Lang historie

Mye har skjedd på Østmarkseteren gjennom stedets 80 år lange historie. Godt innenfor byens grenser, men likevel godt inne i Østmarka, har stedet utviklet seg til et tilbud man ikke finner maken til.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.