*Nettavisen* Nyheter.

Å kle på et salatblad

Salat er så mangt

Hva kom egentlig først av salat og dressing?

Pål Isdal Solberg
redaksjon@ostkantavisa.no


Både grekerne, romerne og oldtidsmenneskene har hatt frukt og grønnsaker som en del av sitt kosthold, men betegnelsen «salat» eller zelada ble første gang benyttet på 1500-tallet i Milano. Selv om dette er første gang vi ser ordet brukt er det ikke mye likhet å spore mellom dagens salater og den italienske zelada.

Grønt i gryte

Zelada var en form for gryterett eller ragu med sennep, sitron og grønnsaker som hadde blitt syltet i eddik eller salt. Dette ble servert som en suppe med et lokk av marsipan (!) på toppen. Fra et kongelig bryllup på denne tiden har vi også en oppskrift på zealada med gjedde, pyntet med små marsipanfigurer av deltagerne på siden.

Ordet salat stammer fra det latinske salata som betyr noe som smaker salt, og som igjen stammer fra sal som betyr salt. Det er dette som har gitt navn til retten salat slik vi kjenner den, og sannsynligvis også den italienske varianten.

På denne tiden snakket man om grønnsaker servert «i romersk stil». Dette var en salat som ligger nærmere vår tids rett, og som besto av grønnsaker blandet med dressing. Dette var populært både hos de gamle grekerne og romerne.

Med tiden har dette utviklet seg og blitt mer og mer komplisert, og fra rennesansen begynte man også å servere salat som hovedrett.

Variert

Når vi vet hva selve navnet betyr, begynner vi også å skjønne hva som gjør en salat til en salat. Det er saltsmaken som er nøkkelen, og saltsmaken ligger ikke i grønnskakene men i dressingen. Det er denne som setter sitt preg på retten, og som ofte gjør at vi kan skille salater fra hverandre.

Vi kjenner mange former for dressing; cæsar, honning og sennep, vinagrette eller Thousand Island, alle med sitt eget særpreg. Dressing kommer da også fra det engelske verbet «to dress», eller å kle på. Hvis vi fører ordet enda lenger tilbake stammer ordet fra det latinske directus eller dirigere som kan bety å lede eller å føre an.

Det er med andre ord skjebnefelleskapet mellom grønnsaker, eventuelt andre råvarer, ikledd en dressing til å føre an smaken som utgjør en salat. Et gammelt fransk ordtak sier at høfligheten ligger i bunn av salatbollen.

Siden salaten som ligger der har mest smak av dressing, var det god skikk å forsyne seg først, slik at de som kom senere ville få den beste salaten, den som lå i bunn. I denne oppskriften anbefaler jeg en mer demokratisk løsning. Server som forrett på fire tallerkener og fordel dressingen broderlig.

Rødbetsalat

4 middels store ferske rødbeter
2 dl valnøtter
50 g hvit geitost (chevre)
1 ss basalmico
1 ss solsikkeolje
Ruccola salat

Honning- og sennepsdressing
1 ts dijon sennep
1 ss honning
1 dl olje
litt basalmico

Vask og pakk rødbetene i folie, før du steker dem i ovnen på 200 grader i en time. Ta dem ut og la dem kjøle seg litt ned, før du skreller dem og skjærer rødbetene i biter. Vend rødbeter og ruccola i olje, valnøtter og basalmico. Bland sammen dressingen i en kopp. Før servering strør du over geitost og heller over striper med dressing.

Kilder:
Toussaint-Samat: History of food
Lynne Olver: Food Timeline (www.foodtimeline.org)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.