RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Adopter det finske skolesystemet


Mubashar Kapur er et friskt innspill i den stadig så blomstrende skoledebatten.
Mubashar Kapur er et friskt innspill i den stadig så blomstrende skoledebatten.
Lokalpolitikeren Mubashar Kapur (H) har sett seg lei på taktløse skolereformer.

BJØRNDAL: Skoledebatten fikk nok en gang sin renessanse da OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) offentliggjorde undersøkelsen om skolekvalitet i november. Norge havnet som kjent helt nede på 33. plass, bak både Litauen, Latvia og Polen.

Meningene er mange om hva som bør gjøres, og en av bidragsyterne i den blomstrende debatten er Høyres Mubashar Kapur.

En lærer holder ikke

Kapur er varamedlem i bystyret og i kultur- og utdanningskomiteen. Ved siden av sitt politiske engasjement er Kapur lærer i elektrofag på Bjørnholt videregående skole.

Han tror mye av grunnen til den negative utviklingen er at de faglig sterke stjeler tid fra de faglig svake og motsatt.

En lærer på nesten 30 elever holder ikke. Vi må enten øke antall lærere eller gjøre klassene mindre. Vi skulle hatt en faglærer og en støttelærer i hver klasse, sile ut de svake og gi dem faglig oppfølging. Det er viktig at begge partene blir stimulert i læringssituasjonen, sier han.

Han vil oppfordre arbeidsløse med relevant utdanning til å være lærerassistenter.

Forsøkskanin

I løpet av de siste ti årene har grunnskolen gått gjennom tre utdanningsreformer, henholdsvis Reform 94, Reform 97 og Kunnskapsløftet. Kapur mener de stadige reformene har hatt negative virkninger på lærernes jobb.

Skolen bør ikke være en forsøkskanin, lærerne trenger et fast holdepunkt å forholde seg til. Han får støtte fra partikollega og stortingsrepresentant Gunnar A Gundersen:

Reformene - da unntar jeg Kunnskapsløftet som jo er designet for å ta tak i utfordringene - har over lengre tid hatt for lite fokus på konkrete læringsmål, for lite fokus på skolens primære oppgave som kunnskapsformidler og vært mer opptatt av lek og trivsel enn av resultater. Dette har imidlertid vært et ledd i en styrt politikk fra Aps side. Dermed kan en kanskje si at skolereformene har hatt negativ virkning, men det er politikken som har ligget bak som er årsaken, sier han.

Adoptere et system

Kapur mener at Norge må se til andre land hvor skolesystemet er mer velfungerende - ikke for å la seg inspirere, men for å adoptere.

I stedet for absolutt å skulle stable et nytt system på beina her hjemme, kan vi hente de gode ideene fra de som har dem. Det er ingenting galt med å reise til Finland for å adoptere et system som tydeligvis fungerer, sier han.

Gunnar A. Gundersen tror ikke systemadopsjon er svaret.

En god skole må utvikles med utgangspunkt i det samfunnet den skal tjene. Vi kan lære mye av Finland og mange andre land, det er det ingen tvil om, men å adoptere andre lands politikk, tror ikke jeg løser våre utfordringer, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere