RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Amandusfestivalen 2013: Ingen bra film uten gode stunts


Thea Fjørtoft er både skuespiller og stuntkvinne, noe som ga henne muligheten til å jobbe med Quentin Tarantinos Europa-crew.
Thea Fjørtoft er både skuespiller og stuntkvinne, noe som ga henne muligheten til å jobbe med Quentin Tarantinos Europa-crew. Foto: Foto: Privat
I dagens filmer har stunts mye å si for hvor god filmen blir. Thea Danielsen Fjørtoft er en av Norges få stuntkvinner. Hun er utdannet skuespiller, og har selv jobbet på over 25 filmer og tv-produksjoner som stuntkvinne.

LILLEHAMMER/OSLO: Under årets Amandusfestival har Thea Danielsen Fjørtoft et verksted kalt «Superwoman - stunt woman», med innblikk i hvordan man kan jobbe med stunt. Mye av verkstedet er basert på hennes egen erfaring.

– Det finnes ingen skoler man kan gå på for å bli utdannet stunt- man, men noen få kurs finnes. Innenfor dette yrket er det masse man må vite, alt fra førstehjelp og sikkerhet til matte og regning.

I foredraget forteller Fjørtoft om at flere drar til USA for å gå på stuntskole der.

– Nå i senere tid har det åpnet en skole i Skandinavia, men folk flest reiser til USA for denne type utdanning. Der er det masse kurs å delta i.

– Interessant yrke, men ikke for pingler

I salen er det to jenter fra Akademiet videregående skole i Drammen, Ine Røed Hansen (17) og Ellen Gjerdsjø (18). Begge jentene er enige om at foredraget Fjørtoft holdt var veldig spennende og interessant. Uten å ha hørt noe om selve kurset, meldte jentene seg på etter kun ha lest den lille informasjonen som står om kurset.

– Av alt vi la merke til fra programmet i år, var dette verkstedet det som virket mest interessant.

Selv tror Ine Røed Hansen at hun er for pinglete til å bli stuntkvinne, at man må være veldig tøff for å jobbe innenfor dette.

Lærer å falle og slåss, og mye om seg selv

Thea Danielsen Fjørtoft har selv tatt mange forskjellige kurs, og i 2001 gikk hun på en stuntskole.

– Skolen jeg gikk på var kun et ettårsstudium, men på den lille tiden gikk vi gjennom over 12 forskjellige sjangere, som ekstremsport, trappefall, kampsport osv.

Fjørtoft forteller at selv om kurset skulle gjennom mye på kort tid, var kanskje det viktigste det at man lærte så mye om seg selv.

– Selv om man er utdannet stuntkvinne har man som regel egne grenser, noen stunts man er mindre komfortabel med enn andre. Men en ting er sikkert, man finner fort ut hva som passer for en selv, og hvor komfortabel man er på de forskjellige stuntene.

– En drøm jeg har er å kunne jobb med selve Quentin Tarantino.

For noen år siden fikk Fjørtoft en mulighet til å jobbe med Europa-crewet hans. Mange av stuntene var forskjellige brannstunt. Fjørtoft fikk også muligheten til å være den første i Europa som brant på bar hud.

– Når jeg jobbet med de stuntene, var det flere som måtte være der kun for sikkerheten, både min og til alle andre rundt. Før man tente på, var det mange regler og rutiner vi måtte følge, igjen for sikkerheten til alle.  

Kampteknikk og kameravinkling

I løpet av verkstedet Fjørtoft holder var det masse øvelser, noen for å få god kroppskontroll og noen isolasjonsøvelser.

– Jeg skal lære bort basic kampteknikk. Jeg skal få flere av deltagerne til å delta i kampsport, samtidig som dette blir filmet. Filmen skal så brukes til å snakke om kameravinkling, og hvor mye dette har å si for sluttproduktet.

Variert arbeid

Fjørtoft fikk sin første betalte stuntjobb i 2003, i filmen «Den som frykter ulven». Hun forteller at det som kanskje var det verste under hele denne innspillingen var at klippene etter denne scenen var allerede spilt inn, så landingen hennes  måtte være eksakt lik landingen til skuespilleren.

– Jeg fikk jo aldri så god tid til å øve, men jeg fikk storyboard, så jeg visste sånn cirka hvordan lokalet så ut. Etter som jeg også hadde fått vite hva jeg skulle ha på meg under stuntet, hadde jeg også forberedt meg med å lage min egen beskyttelse. Men det viste seg at det var kostymeendringer, så jeg fikk ikke brukt mye av beskyttelsen.

– Det er forskjellig fra film til film hvor mye tid man får til å øve, og hvor mye man er med på av forarbeid, forteller Fjørtoft.

– Min andre stuntjobb var «Sommerfellen». I denne filmen kom jeg tidlig inn i prosessen. Jeg fikk se og prøve utstyret i god tid før filmingen startet. En ting man legger merke til i denne filmen, er at de fleste stuntene er filmet fra flere forskjellige vinkler, noe som gjør det lettere å skape mye dramatikk.

Betales for risiko

En ting flere av deltagerne var nysgjerrige på å vite mer om, var lønn og  sykdom innenfor denne bransjen. Ut i fra egen erfaring fortalte Fjørtoft om den første stuntjobben hun hadde og hun var syk med brennkopper.

– Da filmingen skulle starte var jeg på det stadiet av jeg ikke var noe smittefarlig lenger. Jeg var veldig dårlig, lå i sengen frem til jeg måtte dra. Fortalte kun en på settet av jeg var dårlig, og hun sto øverst i trappen og holdt en spypose, samtidig som jeg hadde gjemt en under trappen, etter som dette var et trappestunt. Heldigvis kom jeg meg gjennom dette opptaket uten noen katastrofer, men i denne bransjen kan man ikke være syk.

Om lønn og betaling som stuntarbeider forteller Fjørtoft at det varierer veldig ettersom man blir betalt etter stuntenes risiko.

– Jo høyere risiko det er på stuntet du er leid inn for å gjøre, jo mer får du betalt, så enkelt er det. For et trappestunt får man rundt 10.000 kroner  på en dag med sett.

Lite stuntmarked i Norge

To gutter fra Horten videregående skole deltar også på verkstedet, Mathias Kristiansen (17) og Thomas Reinertsen Våge (18).  

– Kurset er interessant og vi lærer mye nytt og spennende. Mye man ikke tenker på når man ser filmen, så det er interessant å høre hvordan de har det og hva de synes. Tanken om å bli stuntarbeider har fristet dem begge, men de forteller at ettersom markedet er så lite i Norge, vil det mest sannsynlig ikke bli noe av.

LES MER OM AMANDUSFESTIVALEN FRA UNGDOMSREDAKSJONEN HER!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere