*Nettavisen* Nyheter.

Ammerud skole leser bedre

Abinaja og Yasin (begge nesten 8) leser ivrig ivei på Ammerud skole, men for bare tre år siden leste 40 prosent av skolens andreklassinger svært dårlig. I dag er prosenten 8,1.

Ammerud: Vi har kommet godt i gang med de minste elevene, og nå må vi fokusere på å fortsette den gode utviklingen. Det har generelt vist seg med leseferdighetene at man ofte holder trykket oppe de første årene så glir det litt ut. Vi må jobbe med å systematiserer opplæringen gjennom alle trinnene, og hele tiden komme tilbake til ting elevene har lært tidligere. På den måten får de hele tiden øve, sier rektor Åse Vigdis Degerud.
To ganger årlig utfører Utdanningsetaten en kartlegging over leseferdighetene til Oslos andreklassinger. Her kommer det frem hvor mange elever som leser på et nivå under kritisk grense, altså på under minimumsnivået som er akseptabelt for deres aldersgruppe.
Nedgangen fra 40 prosent til 8,1 prosent for Ammeruds andretrinnselever er noe skolen er stolte av, men arbeidet videreføres.
Vi er ikke helt fornøyde enda. Det er klart vi er glade for at vi gjør det mye bedre nå enn tidligere, men vi jobber hele tiden med å bli bedre, sier Sucré Alba, lærer for fjorårets andreklassinger.

Språklig bevissthet

Konseptet skolen tok i bruk er "språklig bevissthet". Leseopplæringen er oppdelt i språkets små komponenter, hvor elevene jobber seg oppover, og repeterer stegene på veien. Fra første trinn begynner elevene med bokstavlyd og basert på individuell oppfølging utvikler elevene leseferdighetene til de fleste når leseforståelse rundt fjerde trinn.
Vi sørger for at elevene har kjennskap til disse enhetene, og de jobber seg fremover med lyder og bokstaver, ord, korte setninger osv. Ved å ha kjennskap til dette, systematiserer vi lese- og skriveopplæringen, forteller Alba.
Han forteller at resultatene har vært svært positive.
Vi har brukt metoder slik at elevene synes det er gøy å lære og blir motiverte. Ta Yasin for eksempel (se undersak journ. anm.). Han elsker fotball, og jeg har brukt dette feltet for å stimulere leseferdighetene hans. Vi har begynt med ord om fotball, og dermed tatt utgangspunkt i noe han liker og synes er gøy. Det er en effektiv metode å involvere elevene på, sier Alba.

Fornøyde

Også lærerne har satt pris på det konseptet.
Absolutt, "språklig bevissthet" har vært godt mottatt av lærerne. Fordi opplæringen er såpass strukturert er det også lettere å tilrettelegge for individuell oppfølging. Det er alltid noen elever som tar leseferdighetene fortere enn andre, og da kan vi med en gang gå videre til neste trinn i prosessen. Men elevene bruker hele tiden alle stegene de har lært. Når de møter et ord de aldri har sett før, går de helt tilbake til første steg og bruker bokstavlyder til å stave ut ordet, så kommer leseforståelsen inn, sier Alba.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag