Åmot bru uten taktfast marsj

Åmot bru er Akerselvas mest sjeldne. Den er den eneste som ikke er født ved Akerselva, den er elvas største hengebru og den er den eneste med varselskilt for gående.

For her står det mye siterte skiltet "100 mand kan jeg bære, men svigter under takfast marsch".

Flyttet grenser

Rundt år 1850 sitter ingeniørløytnant Christian W. Bergh konsentrert over sitt tegnebord. Han skal konstruere ei bru som skal krysse Drammenselva ved Åmot i Modum. Der han sitter med sine beregninger, vet han at han flytter tekniske grenser i Norge et godt stykke. Dette skal nemlig bli intet mindre enn landets første hengebru smidd av jern. Dertil skal brua være et viktig ledd i en eventuell troppeforflytning, for etter alle urolighetene nede i Europa i skjebneåret 1848 gjelder det å være forberedt også her i nord.

Stor utfordring

Men ingeniørløytnanten fortviler, for beregningene hans viser at denne nye Åmot bru kan komme til å bryte sammen dersom et stort antall soldater marsjerer over. Så vidt Bergh kan forstå, er 100 mann på vei over ikke noe problem hvis de går i utakt. Men dersom de marsjerer vil brua begynne å gynge sterkere og sterkere før den til slutt bryter sammen. Ingeniørløytnant Bergh bestemmer seg for å utstyre brua med skilt som skal advare mot taktfast marsjering. Alternativet er å bygge en gammeldags bru, men det er langt fra så forlokkende som å få lage landets første jernhengebru.

Til glede for folket

I 1852 står Åmot bru ferdig som en vakker sensasjon. Freden har senket seg over Europa og ingen tropper har lenger behov for å forflytte seg i utakt. Åmot bru gjør derfor tjeneste kun som en sivil og nyttig bru. Men 100 år seinere krever biltrafikken mye sterkere konstruksjoner, og Åmot bru blir erklært å være for gammel og svak. Ryktet om at Norges første hengebru av jern skal fjernes når Oslo der det 40 år gamle Norsk Teknisk Museum er i ferd med å etablere seg på den gamle Sannergårdens grunn ved Akerselva, rett ved et stort og viktig industriminne: Christiania Seildugsfabrik. Museet har hittil holdt til i Vikingskipsmuseet på Bygdøy, og lengter etter å få sitt eget tilholdssted. Museumsfolkene vil derfor gjerne overta denne historisk viktige brua og gjenreise den rett ved der Norsk Teknisk Museum skal bygges. Derfor overlater Modum kommune med stor stolthet den avskrevne Åmot bru til det kommende Teknisk Museum.

Endring i planene

Rett nedenfor det påtenkte museumsstedet blir derfor en ubetydelig bru erstattet av Åmot bru i 1952. Riktignok må brua fra Modum gjøres litt kortere, men den passer perfekt inn i Akerselvas landskap der den ligger som en forløper til det ennå ikke bygde museet. Men som vi alle vet realiseres ikke alle planer, og slett ikke i Oslo. Ikke før har Åmot bru kommet på plass, så bestemmer man at Teknisk Museum heller skal ligge på Helsfyr. (En god del år senere flyttes det for øvrig til Kjelsås.) Tilbake ligger Åmot bru som et minne om det som kunne ha vært her. Den brusende Øvre Foss, de tunge trær og den store Seilduksfabrikken er flotte omgivelser, men det ble ikke det det skulle ha vært.

Brua hemmat!

I vår tid skyller så en nostalgisk bølge over landet. Lillebjørn Nilsen beskriver Åmot bru i sangen "Far har fortalt", men folk i Modum vil ha brua si tilbake. For man ga jo slett ikke denne Norges første jernhengebru til Oslo i 1952, den ble donert til et statlig museum. Modumbevegelsen "Brua hematt!" krever at brua skal tilbakeføres, men ser helt bort fra det faktum at brua ville vært kondemnert og begravet hvis ikke den hadde havnet i Oslo midt på 1850-tallet. Og i Oslo forblir den, for i løpet av sine over 50 år ved Øvre Foss har Åmot bru blitt en del av miljøparken. Det kommer den garantert til å fortsette å være.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.