*Nettavisen* Nyheter.

Årvoll har betydd alt

Tirsdag kom Roy Jacobsen ut med "Hoggerne". Forfatteren hevder oppveksten på Årvoll har hatt alt å si for forfatterskapet.

Årvoll/Nordstrand: "Hoggerne" som var å finne i bokhyllene fra og med tirsdag, handler om den finske vedhoggeren, Timmo Vatanen.
Gjennom den finske vedhoggeren har Jacobsen prøvd å beskrive det gode mennesket; det gode mennesket som ikke har noe vondt i seg. Handlingen er lagt til den lille byen Suomussalmi i Finland før russerne kom i november 1939.
Jacobsen selv har aldri vært i den lille finske byen, og han har ingen tilknytning til den. Og selv om boken ikke har noen tilknytning til Årvoll, hvor Jacobsen selv vokste opp, er han klinkende klar på hva oppveksten i Groruddalen har betydd for hans forfatterskap.
- Forholdene og omgivelsene jeg vokste opp under har hatt mest å si av alt. Genene kan jeg ikke si noe om, men språket mitt, tankene og verdisystemene jeg fikk i oppveksten har gjort meg til den jeg er, forklarer Jacobsen.

Fargerikt fellesskap

Jacobsen beskriver oppveksten sin på Årvoll som en vill oppvekst hvor han var del av en kul gjeng som drev med litt knark og drikking.
- På den tiden var Årvoll en generalprøve på det fargerike fellesskapet. Det var fantastisk å være ung der, og alle menneskene med så ulike bakgrunner ga meg masse forskjellige erfaringer. Det er det som er det beste ved norsk innvandringspolitikk - vi blir tvunget til å sette oss inn i helt andre tankesett, påpeker forfatteren som legger vekt på at den gang var det ingen organisert oppvekst.
- Hvis jeg hadde sagt til faren min at han måtte kjøre meg til fotballbanen, hadde han nok bare sett rart på meg.
Til tross for at Jacobsen nå er en av Norges mest anerkjente forfattere, var han aldri noe skolelys. I andreklasse måtte han ha spesialundervisning da han ennå ikke hadde knekt lese- og skrivekoden.
- Jeg kom i klørne på en flink pedagog. Han så meg, smiler Jacobsen.

Nevrotisk

Norsk var aldri forfatteren sitt fag, og han innrømmer at han aldri ble ordentlig interessert i skolen før han begynte på videregående skole. Og da var det matte og fysikk som appellerte mest til forfatteren.
Likevel planla Jacobsen tidlig at han skulle bli forfatter, men å faktisk bli det var noe helt annet.
Men etter virkelig å ha slått igjennom og vunnet Tarjei Vesaas debutantpris for "Fangeliv" i 1982, kunne han aldri tenke seg en annen jobb.
- Deadline? Ja, finnes det noe tristere enn det? Det hadde jeg ikke greid. Når jeg skriver, setter jeg mengdefrister. Det tar den tiden det tar, mener forfatteren som ser ut til å være fullstendig avslappet når han snakker om det han driver med. Men ifølge Jacobsen selv er det akkurat det han ikke er.
- Nevrotisk. Nevrotisk heter det. Skriving er offentlig terapi. Når jeg skriver, bruker jeg hele registeret, forklarer forfatteren som har vært gift i 30 år - med den samme dama.
- Jeg tror jeg greier meg bra. Jeg hadde nok vært umulig å leve med hvis jeg ikke hadde skrevet, ler Jacobsen som var et typisk nattemenneske. Helt til han fikk barn. Da måtte han endre livsstilen sin.
- Før jeg fikk barn, kunne jeg være en villmann, men etter å ha fått unger måtte jeg få kontortid, og det har faktisk gått veldig greit, fortsetter forfatteren som nå har startet et nytt prosjekt. Den siste tiden har han skrevet manus for et dansk produksjonsselskap.
- Filmen er en crazy røverhistorie fra Vikingtiden. Det er vel egentlig en skikkelig spagettiwestern.
Etter planen kommer Jacobsens film på kino i 2007. Og selv om Jacobsen nå bor på Nordstrand har han på ingen måte glemt Groruddalen. I ny og ne stikker han innom Bjerke, drikker med kamerater og deltar på en og annen quiz.
Forholdene og omgivelsene jeg vokste opp under har hatt mest å si av alt. Genene kan jeg ikke si noe om, men språket mitt, tankene og verdisystemene jeg fikk i oppveksten har gjort meg til den jeg er.
Roy Jacobsen

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag