RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

B-mennesket gjenopplives

I tenårenes hektiske tid var jeg viklet inn i et døgnrytmehelvete, sene netter og dovne helgedager satte kroppsklokken ut av spill; insomnia og slag mot vekkeklokken preget hverdagsmorgene. Siden den tid har jeg kjempet mot mitt indre B-menneske. Hjemme på Bislett begynner mandagen seks, og mens solen ligger under dynen med vekkeklokken på snooze står jeg i den mørklagte gaten som kun er opplyst av Deli de Luca på hjørnet, og venter på 17-trikken; jobben kaller. I Buenos Aires har alt arbeidet falt sammen, den argentinske byen har rivd ned fundamentet av en sunn søvnsirkel, og B-mennesket har brutt ut fra mitt innerste, illsint og skrubbsulten på makt etter flere år innesperret i foruftens hverdagsspill.

Klokken tolv om natten er argentinske restauranter fulle. Timen senere begynner kveldens band å spille sine toner, de omkring femti bordene er stilt opp utendørs på brosteinsfortauet, foran musikken, en gammel mann i dress danser alene i en slags jitterburgaktig swing, applausen står høyt når han får selskap av en kvinne i tredveårene, det rødbrune håret i fyldige lokker svinger nedover skulderne i takt med at de danser som det var det mest naturlige å gjøre og selv om hun snubler såvidt når den ene hælen glir ned mellom to brosten forstår jeg at det er det naturlige, å danse til levende musikk foran over hundre leskende argentinere, for det er lørdag i Buenos Aires. Vi drikker vårt mørke øl, og senere når vi beveger oss inn i klubbområdet merker vi for alvor at en argentinsk by lever om natten, klokken er to når menneskene strømmer til, det er visst da festen begynner.

Søndagen vekkes til live kun noen timer etter at søvnen fikk overta, det er ikke kroppsklokken hjemmefra som vekker meg klokken elleve, men jenta som sover i køyen over meg, når hun hopper ut og smeller i bakken ved siden av hodet mitt. BANG. "Oops, I'm sorry!" Hun smiler, "That's okay," sier jeg. Ja for et backpackers hostel er et hus hvor alle får se deg i undertøy, hvor alle hører deg snorke og hvor søvnen din forstyrres av andre, akkurat som du er like hensynsløs selv når du sniker deg til sengs syv om morgenen. Men det er som grønske på fotballshortsen, det er en del av gamet, og grønske på shortsen trenger da ikke være så ille, farger spriter opp. Jeg er i ferd med å sovne igjen, fast bestemt på å ignorere kroppsklokken hjemmefra. Allikevel setter jeg meg opp i sengen. Frokosten er gratis her jeg bor, og å gå glipp av et gratis måltid er en skam hvis du reiser etter budsjett. Det er også en del av gamet, kanskje B-mennesket i meg vil holdes tilbake likevel, ikke av fornuft men av backpackerinstinket. Jeg gjesper, drikker av kaffen min og tenker at jeg alltids kan legge meg igjen etter maten.

Isak

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere