RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Barndomsminner om kloke koner


Anne Brandfjeld var en staselig dame. Bildet er fra Anne Brandfjelds tippoldebarn: Berit Øiseth Bakken.
Anne Brandfjeld var en staselig dame. Bildet er fra Anne Brandfjelds tippoldebarn: Berit Øiseth Bakken.
Nasjonalforeningen for folkehelsen ba eldre mennesker i 1981 om å skrive ned sine livs historie.

Besvarelsene oppbevares nå i Norsk Folkeminnesamling, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo. Det er en slik historie jeg i dag presenterer for Nordstrands Blads lesere. Som regelverket sier, så er språk og ortografi ikke korrigert. Avsnittenes overskrifter har jeg tilføyet.

Da jeg var 5-6 år fikk min tante en datter. Jeg bodde hos bestemor; og vi reiste til Drammen for å se på barnebarnet. Bestemor hadde selv 9 barn. Med engang hun så den lille, sa hun at noget var iveien. Den lille kunne ikke løfte hodet, og det sa bestemor var feil, men hun skulde gå til den "kloke kona".

Jeg husker det som det var igår. Det var en kold dag i januar vi oppsøkte den "kloke kona". Vi kom inn på et lite kjøkken. På komfyren sto et parafinapparat og brant, primus kalte vi det. Bestemor fortalte om den lille. Den kloke kona satte en stor emaljekopp med koldt vann over varmen. Da det kokte kastet hun noget oppi, som jeg idag tror var bly. Etter en stund fisket hun opp noen små figurer som hun studerte nøye "Barnet har kattesvekk", sa hun. Her ser du et juletre, og her er katten. Da din datter sto og så på juletreet hoppet katten over bena hennes. I forskrekkelsen la hun hendene på maven, og barnet fikk "kattesvekk" (All sykdom for de kloke kona var "svekk"). Vi fikk med oss en flaske med noe som så ut som vann, og barnet skulde strykes med dette. Vi reiste til Drammen med flasken, og den lille ble frisk og kjekk, og er idag ca. 65 år.

Allting var "svekk" eller "sott" dengangen, men jeg tror det var vitaminmangel, for lite sol og frisk luft. Det var ikke vanlig med barnevogn den gangen. Først da nr. 3 kom, fikk vi vogn.

Idag kjøres barna ut i sol og luft så tidlig som mulig. Vi kom vel ikke ut før vi kunne gå selv. Ofte hadde mødrene hjemmesøm, og ikke tid til slik luksus som sol og frisk luft. Men gamle ble disse generasjonene. Bestemor ble 90 år og mor 87, og jeg er heller ingen ungdom.

Barndomsminne

Mor fortalte om en venninne som hadde en sønn på 2-3 år som var plaget av eksem over hele ryggen. Hun var hos flere leger, men ingenting hjalp. Vi var kommet så langt da, at det å bruke "klok kone" ble sett på som vi ser på medisinmannen idag, men tilsist gikk hun. Mor sa det så ut som smult det hun fikk og smøre gutten med, men bra ble han.

Det samme feilte min søster før hun var året. Jeg ser henne så tydelig med votter som mor hadde sydd. Uten dem klødde hun sig så blodet randt. Hun fikk også noe som lignet smult til å stryke på sårene. Ja vi brukte "klok kone" ofte.

Bare noen uker etter fikk søster løs mave, som er farlig for spebarn. Mor fikk det rådet å gi henne avsilt hellegrynssuppe med en b. skje cognac på flasken. Det var sjelden noen ammet barna dengangen. Mødrene hadde ofte avisjobber og skurejobber, så det var lettere å komme fra når barnet fikk "flaske". Disse rådene til den kloke kona hjalp bestandig.

Om våren hadde vi 12-14 åringene "bleksott", d.v.s. vi mistet matlysten, og ble slappe og bleke. Jeg tror det var feilærnering, for lite frukt og grønnsaker. Da måtte vi til den kloke kona igjen, men nå var det mere i det skjulte. Det var ikke "fint" lenger å gå til "klok kone". Da fikk vi et råd som vi brukte i mange år, like til vi var voksne. Vi gikk til kona med en halv flaske cognac som hun puttet noen urter på.

Flasken sto i kjøkkenskapet en uke så fikk vi 3. b. skjeer om dagen. Mor sa det vi fikk på flasken het "safran". Det kjøpte vi selv, mange år etter at den kloke kona var borte.

Anne Brandfjeld

Inge Torstenson skrev i 1979 en avhandling til magistergraden ved Institutt for folkeminnevitskap, Universitetet i Oslo med tittelen "Signekjerringer i storbyen". Vi har således en vitenskapelig informasjon om de kloke koners aktivitet og betydning. Her går det frem at Anne Brandfjeld var en svært betydningsfull person i Christiania. Med sin dyktighet var hun i stand til å gi helsehjelp særlig til barn som led av rakitt (engelsk syke) eller svekk som sykdommen ble kalt på folkemunne. Selv om teksten ovenfor er anonymisert, er jeg ganske sikker på at beskrivelsen gjelder besøk hos Anne Brandfjeld. Det sies at Anne hadde skriftlig tillatelse fra kongen for sin virksomhet og brevet med syv segl viste hun stolt frem dersom noen tvilte. Jeg har gått gjennom hundrevis av slike livshistorier og det er mange som beskriver besøk hos Anne Brandfjeld. Etter hvert ble det også flere som startet samme virksomhet i Ekebergområdet.

Torsteinson skriver at i hans undersøkelser går det fram at ved århundreskiftet 1800/1900 bortsett fra to, blir det oppgitt at signekjerringa de oppsøkte, var Anne Brandfjeld, og det var en stor undersøkelse. Av 18 pasienter er det 10 som oppgir et positivt resultat. Det kan se ut som Anne hadde et ry som de yngre kollegene ikke nådde helt opp til. Anne Brandfjeld skal ha lært opp en annen kvinne, Anne Syversen, som ble hennes etterfølger. Dattera til Anne Syversen, Hilda Syversen, tok over praksisen etter mora og praktiserte i Gamlebyen til hun døde i 1955. Også etter dette året kom fremmede til Konows gate og spurte etter "Anne Brandfjelds efterfølger". Hilda Syversen hadde brukt et skilt med denne tittelen. Den fjerde av signekjerringene i området var Anna Sunde. Ei av konene ved Ekeberg kunne behandle opptil 30 småbarn på en torsdag formiddag.

IgleNilsa

Alf Næsheim skriver: I Svingen nr. 8 i Ekebergkleiva er et pittoresk lite hus trolig oppført omkring 1860. I første etasje bodde Andreas Nilsen med familie. Nilsens kone, Marie, titulerte seg "koppekone". Gjennom denne virksomheten førte hun på sett og vis videre de "kloke koners" tradisjon med folkelige legeråd der i Ekebergstrøket. Hennes spesialitet var kurering av kong (verkebyll). Det fortelles i lokalmiljøet om hvor dyktig hun var. En ung gutt skulle stå til konfirmasjon, og så, like før den store dagen, fikk han en stor og godt synlig kong på halsen. Moren så ingen annen utvei på problemet enn å oppsøke fru Nilsen. Hennes metode var like enkel som effektiv. Hun plasserte hungrige igler på utveksten. De sugde det de orket til de falt av, og så overtok nye sultne igler. Da søndagen kom, stilte han på kirkegulvet lykkelig kvitt sin ubeleilige kong. Hennes tilnavn "IgleNilsa" må sees i den tids perspektiv. Fru Nilsen var også "reservejordmor" i strøket.


Jeg venter spent på om vi snart får en musikal som tar for seg kultfiguren Anne Brandfjeld som hjalp folk med sykdommer som fulgte i fotsporet til den industrielle revolusjon med trangboddhet og forurensing.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere