RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Barske kvinner


Når Grethe Løland, innsatsleder i politiet, er på jobb, har hun ansvaret for alle store oppdrag i sitt distrikt.
Når Grethe Løland, innsatsleder i politiet, er på jobb, har hun ansvaret for alle store oppdrag i sitt distrikt. Foto: Foto: Carl Martin Nordby
Men det er mennene som rappellerer fra helikopter og hopper gjennom knust glass.

Kvinnene finnes så å si på alle nivåer i politiet – fra betjentene på «orden» som du treffer i gata, til førstebetjenter og avsnittsledere og opp til topplederen Killengreen – som riktignok ikke er politiutdannet, men jurist.

Fysisk krevende

Spinnesiden er derimot en mangelvare i de aller mest spissede politifunksjonene.

– Vi har fortsatt en utfordring når det gjelder å rekruttere kvinner til de aller mest spissede funksjonene våre, det vil si stillingene i beredskapstroppen, sier Ingelin Killengreen, direktør i Politidirektoratet.

–  Det er her man rappellerer fra helikopter og hopper gjennom knuste glassruter. Det er en fysisk ekstremt krevende tjeneste. Men ikke noe kvinner ikke kan klare. Vi venter bare på søkerne, legger hun til

Får action

En god polititjenesteperson – som for et par år siden ble den nye betegnelsen på «politimann» – har ett trekk til felles med mange kriminelle.

– Jeg er nok litt spenningssøkende, smiler Grethe Løland, innsatsleder i politiet i Oslo.

Når hun kommer på jobb, vet hun aldri hva dagen vil bringe. Bare at det høyst sannsynlig vil handle om ran, vold, blod, brann, ulykker, våpen og død.

Jo mer action, desto mer interessant arbeidsdag.

– En dag det har skjedd mye, er jeg full av energi når jeg går fra jobb, forteller Løland.

Ute i felten

Oslopolitiet har 12 innsatsledere, 11 mannlige og én kvinnelig. Én innsatsleder er på jobb av gangen, og styrer alle store oppdrag i distriktet.

Innsatslederen, i sin kommandobil, er nesten alltid ute i felten. Og det er der Løland helst vil være – i motsetning til en del politifolk som foretrekker fredeligere kontorarbeid etter noen år på «orden».

– Jeg har nesten alltid jobbet operativt, det vil si ute på gata, forteller Løland.

Hun fastslår at hun har en «kjempejobb», og at kjønn er uvesentlig i jobben.

– Likestillingsjobben er gjort av dem som kom før oss. Publikum er ikke opptatt av om det kommer en mann eller kvinne. Alder, derimot, kan spille en rolle. Respekten øker når polititjenestepersonen ikke er helt ung.

Modig kvinne

Respekt fra publikum, og fra mannlige kolleger, var en større utfordring for Mathilde Henriksen.

Da hun 1. juli 1910 ble ansatt ved politikammeret i Kristiansand, var hun på mange måter en utenkelig skikkelse:

Ikke bare var 44-åringen Norges første kvinnelige politibetjent. Hun hadde også en uektefødt sønn – en skam i tidens øyne.

Men som politibetjent ble hun en aktet skikkelse i byen, og på 75-årsdagen hennes skrev Fædrelandsvennen blant annet at «mange hjem i Kristiansand minnes henne med takknemlighet for hva hun betød for dem i en vanskelig situasjon. Ikke så å forstå at hun overalt var like elsket, hun kunne være streng, måtte nok også være det undertiden. Men bak et strengt ytre banket det et varmt hjerte.»

Nedsettende

Fortsatt var det mange som ikke hadde noen tro på kvinner i politiet. Politimesteren i byen ønsket ikke å ansette flere kvinner da Mathilde gikk av med pensjon i 1932.

Han fikk støtte av politifullmektig Rynning-Tønnessen senior, som uttalte at å ha en kvinnelig politibetjent var like verdiløst som å «pynte seg med en blomst i knaphullet når man ikke har sko på benene».

To år etter Mathilde Henriksens ansettelse var tallet kvinnelige politibetjenter i Norge oppe i sju. I dag er 21 prosent av de politiutdannede kvinner.

– Her hos oss er det fifty/fifty menn og kvinner, og en liten overvekt av kvinner blant etterforskerne, forteller Janne Stømner, som er avsnittssjef ved Sentrum politistasjon i Oslo.

Motstand

Hun trekker også fram korpsånden i politiet – som bygger på tett samarbeid innad, kombinert med et konstant press fra utenverden om å levere resultater.

Jenteandelen blant årets nye politihøyskolestudenter er oppe i nesten 40 prosent. Men kvinner i politiet kan fremdeles oppleve en rest av den motstanden Mathilde Henriksen kjempet med for hundre år siden, forteller Ingelin Killengreen:

– Vi har en mannsdominert kultur i deler av politiet. Fremdeles får vi rapporter fra jenter om problemer på pauserommet. Dette har vi fokus på gjennom prosjektet «Mangfold og likestilling».

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere