Bedre enn EM

Man må bo i en annen verdensdel for å unngå fotball-EM. I mange stuer sitter det frustrerte fruer som ikke skjønner hvorfor den bedre halvdel er helt fjern med blikket godt festet mot skjermen. Fotball og EM er spennende og underholdende, med mye drama. Straffe, gule og røde kort, offside, corner, heading i tverrliggeren, skudd i stolpen, frispark, kontringer, gode pasninger og bevegelser, filming og ikke minst kontroversielle avgjørelser. Noen kamper er like kjedelig som finsk fjernsynsteater, mens andre er så spennende at ambulanse må tilkalles.

Fotball er også ekstremt engasjerende. På jobben har vi en EM-konkurranse på gang. Til og med dem som hater fotball prater nå om straffer og offside. Det er nesten helt uforståelig.

EM har spillere i verdensklasse som Ronaldo, Zlatan, Toni, van Nistelrooy, Pirlo, Henry, Robben, Ballack, Cech og Torres. De er kjente og profilerte, som tjener mer i uken enn mange gjør på et helt år. De har et ego som er større enn bankkontoen. Ikke alltid gir de sitt ytterste, og det finnes bedre forbilder. For disse er fotball en jobb, dog blodig alvor.

Gi meg heller navn som Lukas, David, Anders, Marius, Severin, Sivert, Jonas, Ferdinand og Oscar. Dette er profiler på sitt lag. Ukjente spillere som knapt får ukelønn. De eier ikke ego, de vet knapt hva det betyr. Dette er spillere som alltid gir alt, og ber om å bli byttet ut fordi de ikke orker mer. Har de blitt skadet, så gråter de. Og det er stor sjanse for at de må bæres av banen. For disse spillerne er dette ikke blodig alvor det er moro.

Har du ikke sett en puttekamp, har du ikke sett alt. Mange forteller stolt om alle tippeligakampene de har vært på. Landskamper, kuriøse kamparenaer, treningsfelt, spillere de har truffet eller møtt. Alt dreier seg om elite. Jeg har vært på mange kamper på Ullevaal. Sett flere klubb- og landskamper. Min far og jeg har til og med en avtale om at dersom Norge kvalifiserer seg til EM eller VM, så drar vi. Vi var i USA i 1994, Frankrike i 1998, samt Nederland og Belgia i 2000. Fotballen var i sentrum, men selve turen og selskapet var like viktig. Høydepunktet var selvfølgelig Norge mot Brasil i Marseille. Ingen tvil om at dette er minner for livet. Det skal mye til å oppleve noe bedre.

For ikke mange dager siden skjedde det. Puttelaget til junior skulle spille kamp noen få kilometer fra der vi bor. Poden var ikke helt i topphumør etter en lang skoledag, og det var noe skummelt med en ukjent bane. Oppvarmingen var som vanlig, med skudd i alle retninger og litt lek. Med en gang dommeren blåste kampen i gang startet underholdningen. Skudd i tverrliggeren, skudd i stolpen, frispark, kontringer, gode pasninger og bevegelser. Laget satte ny rekord med hele tre pasninger. Og ja, noen fine mål ble det også. Jeg trodde ikke mine egne øyne. Det var et fyrverkeri av en kamp!

På vei hjem hadde junior glemt kampen. Den var ikke lenger viktig. Uavgjort var helt greit. Nå var fokuset rettet mot bursdagen til en klassekompis. Tanken slo meg der og da: Hvorfor betale flere hundre kroner eller kaste bort tid foran skjermen for å se et «topplag», når jeg kan se små helter skape en enda bedre fotballopplevelse?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag