RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Norsk-pakistanske «Beente» har skrevet boken Fanget, en roman basert på eget liv. Foto er kun en illustrasjon da forfatteren vil være anonym.
Norsk-pakistanske «Beente» har skrevet boken Fanget, en roman basert på eget liv. Foto er kun en illustrasjon da forfatteren vil være anonym. Foto: Illustrasjonsfoto

«Beente» har ingen venner, ikke noe sosialt liv og bor på hemmelig adresse

Norsk-pakistanske «Beente Adam» lever i konstant frykt for sin egen familie. Nå har hun gitt ut roman basert på sitt eget liv.

OSLO: På en liten og anonym kafé et sted i hovedstaden møter vi forfatter «Beente Adam». Den norsk-pakistanske kvinnen lever et mye mer skjermet liv enn de fleste.

På grunn av den pågående konflikten Beente har med sin egen storfamilie har hun svært begrenset bevegelsesfrihet. Årsaken til konflikten er at Beente forelsket seg i en mann familien ikke godtok.

– Jeg har ikke bankkort, bestiller aldri noe i eget navn, og jeg har ingen venner. Mitt sosiale liv er ekstremt begrenset, og det er kun min mann og mine barn som vet hvem jeg egentlig er. De har vært en utrolig god støtte, forteller forfatteren.

Vanskelig oppvekst

Nå har Beente gitt ut sin aller første roman, som baserer seg på hennes eget liv. Boken Fanget er skrevet under et pseudonym, kun hennes mann og barn vet hva hun egentlig heter, og de bor sammen på hemmelig adresse i Oslo.

Fanget handler om Amina, født og oppvokst i Norge med pakistanske foreldre, som oppdrar henne i tråd med egen svært streng kultur og religion. Første del av romanen er en lavmælt fortelling om hvordan det er å vokse opp i Norge når man er annerledes.

Mobbingen og rasismen begynner allerede i barnehagen og forsterker seg da Amina begynner på skolen. Den virkelige dramatikken starter imidlertid da hun blir med foreldrene sine til Pakistan en sommerferie. Plutselig blir livet hennes en historie på liv og død.

LES OGSÅ: – De har ingen sted å gå

Ville fortelle sin historie

– Men allikevel valgte du å skrive denne romanen, hvorfor det?

– Jeg har alltid vært glad i å skrive, og jeg ble inspirert etter å ha lest Åsne Seierstads Bokhandleren i Kabul. Det var på tide å fortelle min historie, og for meg ble det en bearbeidelse av hva jeg har opplevd, forteller Beente.

Det at Fair Forlag tok imot boken med åpne armer var også en uventet bekreftelse for debutanten.

– Selvtilliten min ble styrket av å kjenne at noen hadde troen på meg, og ville hjelpe meg med å dele min historie, sier Beente, og legger til at ingen i forlaget traff henne ansikt til ansikt før boken var trykket, og at de fremdeles ikke vet hennes egentlige navn.

Verdens mest patriarkiske kultur

I motsetning til mange andre norsk-pakistanske familier som er punjabi, vokste Beente opp som pashtun, verdens største patriarkalske stammegruppe. Kun elleve prosent av Pakistans befolkning tilhører denne gruppen, som regnes som den strengeste kulturen i den muslimske verden.

– Jeg var den eneste jenta i familien, og ble konstant overvåket av mine brødre og min far. Som kvinne i pasthun betyr du svært lite, og du har overhodet ingen rettigheter, forteller Beente.

Det var slett ikke lett å vokse opp som pakistansk pashtun i Norge for 20 år siden.

– Som skolebarn opplevde jeg mye mobbing og rasisme samtidig som det var vanskelig å forholde seg til levereglene hjemme, sier hun. 

LES OGSÅ: Tar nye grep mot vold i familien

Har opplevd flere voldsepisoder

Vendepunktet kom da Beente som tenåring ble tatt med til Pakistan på det hun trodde var en vanlig sommerferie. I stedet ble det begynnelsen på et mareritt med familiekonflikter, trusler og forbudt kjærlighet. Dette er grundig skildret i boken, og danner bakteppet for konflikten hun fremdeles har med sin familie.

– Frykter du for eget liv?

– Jeg er mer redd for at noe skal tilstøte min mann og mine barn, som familien har truet. Det har vært flere voldsepisoder tidligere, men nå er det over fem år siden sist.

– Men du vil ikke flytte fra Norge, selv om enkelte av familiemedlemmene som står bak truslene bor her?

– Nei, jeg er veldig glad i Norge, selv om jeg aldri kommer til å vende meg til kulda, sier hun og legger til:

– Jeg har et bra liv tross alt. Jeg har vendt meg til at min situasjon ikke kommer til å endre seg med det første. Boken er ikke et forsøk på å være en talsperson, men jeg håper den kan være en oppfordring til andre om å dele sin egen historie, avslutter Beente.
 

LES OGSÅ:

Knut Nærum ute med Jo Nesbø-parodi: Willy Wakum tar saken

24 krimromaner du må lese

 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere