Gå til sidens hovedinnhold

Begynner i feil ende

Det er prisverdig at Bækkelagets og Nordstrands håndballgrupper viser vilje til samarbeid. Men det er ikke nødvendigvis riktig å begynne med en sammenslåing av kvinnelagene.

Det er ikke mangel på håndballspillere i Nordstrand bydel. Det er mangel på halltid. Det er ikke engang mangel på penger. Men de som sitter på pengene har mistet interessen for å bruke dem på håndball. Det er to av mange utfordringer som klubblederne jobber for å løse.

Både NIF og BSK har åpenbart hatt målsetting om å være blant landets beste damelag. Det skulle bare mangle. I ulike perioder har man dessuten hatt ambisjoner om å være best. Det er ikke like sikkert at det er en riktig eller nødvendig ambisjon.

Symboler for identitet

Bydel Nordstrand, med 44 000 innbyggere, er blant de områder i Norge med størst håndballinteresse. I de fleste yngre årsklasser er det spillere fra bydel Nordstrand som dominerer regionlag og til dels landslag, spesielt på jentesiden. Både BSK og NIF har år etter år hatt en mengde lag i seriespill og vunnet en hel rekke prestisjetunge turneringer.

Det er denne kapitalen klubblederne påtar seg ansvaret for å forvalte. Den i all hovedsak godlynte rivaliseringen mellom BSK og NIF har vært krydder langt nedover i årsklassene. Elitelagene er symboler for klubbens identitet, og er dermed identitetsskapende for lag og enkeltspillere på alle nivåer i de to klubbene. Samtidig er et kvinnelag i eliteserien noe å strekke seg etter for talentene i begge klubbene fra ganske ung alder. Et elitelag å se opp til er motiverende og samlende.

Jeg tviler på om Nordstrands unge håndballjenter vil finne det like motiverende å se et lag i gule og blå drakter i Bekkelagshallen, selv om det skulle hete NIF/BSK og inkludere enkelte spillere oppfostret i Nordstrandshallen. Dessuten vil man ved en sammenslåing halvere mulighetene for egne talenter til å spille på toppnivå i egen klubb. I verste fall kan det gå ut over rekrutteringen.

Anleggsparadoks

Det er et ikke ubetydelig paradoks at BSK og NIF samtidig med sammenslåingen, men på hver sin kant og tilsynelatende helt uavhengig av hverandre, vil gjøre noe med anleggssituasjonen i bydelen.

BSK er kommet langt i prosjektering av håndballhall, kunstgressbane og friidrettsbane. NIF inviterer Ljan til samarbeid om håndballhall.

Kanskje er det her samarbeidet bør starte. Kanskje bør BSK innse at Lambertseter har et utmerket anlegg for friidrett og at den aktive friidrettsgruppa i BSK med fordel kan samarbeide med Lambertseter både om trening og eventuell opprusting eller oppgradering av anlegget. Det vil være penger spart.

Kanskje kan BSK dermed bygge kunstgressbaner på Sportsplassen, slik at anlegget faktisk kan bli brukt både sommer og vinter av alle klubbens lag, slik Niffen er blitt et myldrende senter for fotballen i Nordstrand.

Nå ligger Sportsplassen der som en innbydende, men forbudt frukt for alle fotballspillende barn og unge i BSK.

Kanskje burde BSK henvendt seg til NIF, og omvendt, for sammen å løse den prekære hallsituasjonen for håndballen i bydelen. Og antagelig burde planene om idrettshall på Lambertseter vært inkludert i et helhetlig samarbeid om utvikling av hallidrettene i dette begrensede området av Oslo.

Lite å være stolte av

Jeg er overbevist om at man gjennom samarbeid mellom NIF, BSK, Oslo Idrettskrets og Oslo kommune kan finne egnet tomt, få offentlige midler og friste private investorer slik at man kan bygge en storhall med tre eller fire håndballbaner. På den måten vil man både kunne ivareta behovet for kraftig økning i halltid for yngre lag og skape en attraktiv arena for topphåndball.

Det er en åpenbar tendens i norsk idrett at attraktive anlegg genererer publikumsinteresse og penger. I Danmark har man en rekke eksempler på hvordan utvikling av gode haller, som er blitt sosiale samlingssteder, har skapt betydelig entusiasme og generert enorm frivillig innsats i håndballmiljøene.

De siste årene har yngre lag i BSK og NIF hatt langt dårligere treningsforhold enn sine konkurrenter, spesielt lagene fra Oslos nærmeste omland. Det bør ikke Oslo kommune være bekjent av. Men det er heller ikke noe klubbledelsen i BSK og NIF bør være stolte av.

Den foreslåtte sammenslåingen av kvinnelagene synes mest å være økonomisk motivert. Dernest motivert av et gjenfødt ønske om å være best i Norge.

Det kan virke som om Nordstrand har spilt fallitt. Treneren er fristilt og ingen spillerkontrakter er fornyet. Det er trist. Men i stedet for å utradere et tradisjonelt topplag og et betydelig samlingspunkt for de yngre i klubben, bør NIF-ledelsen, dersom den ikke har noen plan B, brette opp ermene og begynne på bunnen, slik BSK gjorde for få år siden.

Dypere samarbeid

Jeg tror begge klubbene vil være tjent med å etablere et langt dypere samarbeid som sikrer god rekruttering, gode treningsforhold og trygg økonomi for begge klubbene i et relativt intimt nærmiljø. Så får den sportslige suksessen på elitenivå primært komme som et resultat av dette, med to sterke og konkurrerende lag, fundamentert på egen rekruttering.

Og skulle det i fremtiden vise seg å være nødvendig med en sammenslåing av elitelagene tross alt, må det komme i enden av en lengre og langsiktig prosess. Ikke som begynnelsen på et samarbeid som burde startet for lenge, lenge siden.



Frode Nakkim

Tidl. Trener yngres BSK

Reklame

Black Week hos Ekstralys: Gjør kupp på billykter, arbeidslys og xenonsett