*Nettavisen* Nyheter.

Bergtatt av Bergstaden

EKSOTISK: Otilia Dias, Lita Lucas og Vitor Brito fra Portugal bruker Røros-oppholdet til å prøve spark for første gang, med sin norske venn Carl Lie som guide.

Røros oppleves best på ski eller meier.

Klikk på bildet for å forstørre.

KLASSISK: Kanefart gjennom Røros er en typisk og trivelig aktivitet for turister. Vil du ikke betale for turen, kan du nøye deg med å nyte synet.

Klikk på bildet for å forstørre.

TRUBADUR: Arnfinn Strømmevold er blant de lokale artistene som kan leies inn til festlige lag.

Klikk på bildet for å forstørre.

SKIARENA: I Røros kan en spenne på seg skiene rett utenfor dørstokken, slik Thea og Johan Solholm har gjort.

– Vi fikk tak i denne sparken i går, og har brukt den siden. Den er både morsom og praktisk! sier Otilia Dias fra Portugal, som besøker Røros sammen med noen venner.

Med hotellplass øverst i de bratte sentrumsgatene, kan turen ned i byen være en risikabel affære.

– Vi har bare hatt én velt hittil, forteller Lita Lucas. Og trekker gjerne fram andre positive sider ved byen enn fremkomstmidlene.

– Det er utrolig vakkert her. Og for meg er det eksotisk med all snøen.

Hennes norske venn Carl Lie gjorde et bevisst valg i å ta portugiserne med til Røros.

– Selv bor jeg i Oslo, og spurte meg selv hva som er det beste av Norge, hvor man kan oppleve både norsk natur og norsk kultur. Og kom til at det måtte bli Røros, forteller han.

Før de fire forsvinner på fellesspark nedover Bergmannsgata.

Historiske gater

Gatenavnene i sentrum forteller mye om hva Røros har vært. Bergmannsgata sier sitt om hvem som bodde i byen. Mens gatenavn etter gruvedirektører og andre storheter forteller vitner om hvem som hadde betydning.

– Vi snakket med serveringsdama om det da vi var ute og spiste i går, om Røros er en by. Svaret er nei, det er en bergstad, sier Thea Solholm, der hun er i ferd med å spenne på seg skiene rett utenfor dørstokken.

Ifølge sagnet ble den første malmklumpen oppdaget da en reinsdyrbukk sparket den opp i 1644. To år senere sto den første smeltehytta ferdig. Etter flere hundre år med kobberverket som helt sentralt for samfunnet på Røros, ble den siste gruva lagt ned i 1986.

Røros kommune har vurdert bystatus, men kom fram til at det var mer unikt å være bergstad enn by.

– Bare Kongsberg og Røros kan kalle seg bergstad i Norge, fortsetter Solholm, som er på helgetur fra Møre.

– Etter regn og dårlig vær hjemme er det fint å komme til skikkelig vintervær. Og det er artig å se alle de gamle husene. Ikke minst innenfra. Leiligheten vi leier, har både opprinnelige farger og tapeter, forklarer hun.

Fruktbart

– Det er ganske fruktbart her ute i bakgården, sier Eva Line Nilsen fra sin sølvsmie, og nikker mot bakgården hun deler med keramiker Per Lysgaard, som blant annet har satt opp et gigantisk fallossymbol.

Mange ulike produkter blir til i rørostraktene, fra sølv og keramikk til ulike lokale matspesialiteter, samlet under fellesmerket «Rørosmat». Flere steder kan du se kunsthåndverk bli til, for eksempel på pottemakerverkstedet «Potteriet».

– På grunn av alle turistene er det mulig å overleve som kunstner her. Derfor er det faktisk en del kunstnere på Røros, sett i forhold til hvor få som bor her, fortsetter Nilsen, før hun blir avbrutt av lyden av dombjeller.

Utenfor suser et helt brudefølge forbi, med både brud og brudgom så langt under skinnfellen de kan komme. Til hverdags er det spark og ski som gjelder i rørosgatene. Til fest trekkes hestene fram. Ikke minst er kanefart en populær aktivitet blant turistene.

Men det er én faktor som kan gjøre en romantisk tur mellom gamle hus mindre forlokkende: temperaturen. Røros er ett av de kaldeste stedene i Norge, med en kulderekord på 50,3 minus. Og selv i juli er kuldegrader ikke helt uvanlig.

Ikke rart da, at bruden gjemmer finstasen godt innunder skinnfellen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag