RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

 
 

Best i klassen

Noen ganger lurer jeg på hva vi streber så etter her hjemme. Spesielt fikk tankene mine godt grunnlag mens jeg et par uker hadde sen sommerferie i Hellas.

Det begynte
allerede på Gardermoen. Alle som har avlagt denne flyplassen et besøk og gått gjennom sikkerhetskontrollen, vet hvor pinlig nøyaktig vi bli undersøkt. Her skal ikke den minstye ting få komme gjennom med tanke på attentat eller hva man er redd for. Saumfaring fra øverste hårstrå til helt ned i skoene hvor min skoprodusent tydeligvis hadde styrket sålen med et metallstykke. Av med alt - til og med beltet som får buksene mine til å henge oppe.

Akkurat samme
utrusting av klær hadde jeg på hjemturen. Da var det ingeting som pep og kontrollpersonalet så nærmest uinteressert ut. Var jeg "farligere" da jeg dro ut enn da jeg reiste hjem?

En dag
tok hustruen og jeg beina fatt og gikk en tur litt lenger enn planlagt. Da var det godt å oppdage at det gikk buss tilbake mot hotellet. På skilt sto det at det offentlige kommunikasjonsmiddelet skulle gå fem over to. Så sto vi der da - og ventet. Klokken ble kvart over og nærmere halv, men ingen buss kom. Vi spurte en lokalkjent om vi ventet forgjeves. Neida, den kommer nok. Kanskje om en halvtime. Her hjemme loves punktlighet innen noen minutters slingringsmonn. Om det går ut over det, forteller radioenes trafikkmeldinger om årsaken.

Etter hvert forsto vi jo årsaken til forsinkelsen. Da vi pekte på kart for bussjåføren og fortalte hvor vi skulle, ristet han på hodet. Nei, vi kom nok ikke helt hjem. Men etter å ha kjørt en stund og etter hvert begynte å kjenne oss igjen, var bussen plutselig ved hotellet vårt. Sjåføren hadde bare tatt en liten avsporing på ruten for å være hyggelig mot oss turister.

Hos oss
har vi hver vår Rusken-aksjon. Vi skal selvfølgelig ha det rent og ryddig. Søppel hører til på Grønmo eller andre tilsvarende avleveringssteder. Når vi kommer til turistland, oppdager vi noe helt annet. Riktignok er de flinke til å kjøre søppelbilenm, ja, ofte et par ganger om dagen. Men om den gamle bilen stopper, eller et gammelt hus har rast sammen, blir det stående eller liggende. Da snakker vi om en annen kultur.

Også maten
da. Alle har vi hørt så mye om hvor lett det er å få magesyke på utenlandsreiser. Bevertningstedenes kjøkkener kan jo se så-som-så ut. Og kjøpmannen på hjørnet står ute på fortauet og deler oppfisk og høner i en sky av støv og skitt. Men ble vi syke? Neida. Det gjorde derimot nesten 200 gjester på et fint hotell på Gardermoen nylig. Skal jeg konkludere disse tankesprangene med et lite spørsmål, må det være: Er vi best i klassen?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere