Bli med til Oslos «hemmelige» sommeroase

Kolonister siden 2007: Heidi Vestala og Anna Sofie (7 1/2) fra Grefsen. Det mest positive: Nærheten til naturen og tilgang til hagen. Negativt: Savner tilkobling til kloakk, og et vanlig bad. (TRYKK PÅ BILDET FOR Å SE NESTE)

Kolonister siden 2007: Heidi Vestala og Anna Sofie (7 1/2) fra Grefsen. Det mest positive: Nærheten til naturen og tilgang til hagen. Negativt: Savner tilkobling til kloakk, og et vanlig bad. (TRYKK PÅ BILDET FOR Å SE NESTE)

For kolonistene i Solvang avdeling 4, populært kalt «firer’n», varer sommerferien fra april til oktober.

Kolonist siden 1934: Liv Vogt Johansen fra Bjølsen. Positivt: Det sosiale og å være del av en gruppe som har noe til felles. Negativt: Ikke noe jeg vet om.

Kolonister siden 2006: Jon Olav Markussen og Lars Ivar Glenna fra Bislett. Positivt: Miljøet. Man treffer mennesker på enn annen måte enn i bygården vi bor i. Negativt: Hvis noe i det hele tatt må det være at det av og til er vanskelig å skjerme seg.

Kolonister siden 1985: Yngvild Nilsen, Ingeborg (16) og Hallvard Nyrud. Positivt: En annen måte å leve på. Vi lever vinterlivet i leiligheten og sommerlivet her. Negativt: Når det striregner og vi er fem stykker i hytta.

NORDBERG: Skylaget er i ferd med å sprekke opp. Juniregnet erstattes av ettermiddagssolen som brer seg over grønne hekker og epletrær i Solvang kolonihage avdeling 4.

Del på Facebook

Friheten

– Det er den døra der.

Heidi Vestala sitter ved kjøkkenbordet og peker mot hagen utenfor. Det er svaret på spørsmålet om hvorfor hun og datteren Anna Sofie (7 1/2) frivillig flytter ut av leiligheten sin på Grefsen for å bo i en hytte på 30 kvadratmeter fire måneder i året. Hagen. Nærhet til naturen.

Da Heidi for over ti år siden, som nyinnflyttet til Oslo syklet fra Sognsvann og gjennom kolonihagene på Solvang, bestemte hun seg der og da. Her ville hun bo. Det tok sju år på venteliste før drømmen ble oppfylt.

SE FLERE BILDER FRA LIVET I SOLVANG KOLONIHAGE HER!


For Jan Olav Markussen og Lars Ivar Glenna tok det ni år. I mellomtiden hadde de kjøpt hytte på Norefjell.

– Da hadde vi egentlig bestemt oss for at vi ikke var interessert lenger, sier Jan Olav.

Men da de kom til Solvang var de solgt.

– Og jeg som aldri hadde plantet noe i mitt liv, fikk hage!

LES OGSÅ: Nei, Ikea dyrker ikke epler

«Small living»

I juni 2011 står 861 personer på venteliste til Solvang 4. Kolonihagen har 93 parseller. I fjor ble kun tre parseller solgt. Så langt i år kun én.

Styreleder Yngvild Nilsen har vært kolonist siden hun og moren sikret seg hytte i 1985. Den gangen var ventetiden to år. Yngvild, mannen Hallvard Nyrud og de tre barna har tilbrakt hver sommer i Solvang.

– Når vi flytter ut hit starter sommerferien mentalt. Selv om man fortsatt jobber er det å komme hit opp til hytta veldig avslappende, sier Yngvild.

– Hva er det som gjør at folk i 2011 fortsatt flytter fra leilighetene sine for å bo trangt mange måneder i året?

– Ja, det er fascinerende. Men ventelistene viser at det absolutt er et behov for kolonihager i Oslo.

Kolonihagene gjenspeiler en historisk sosialdemokratisk tankegang, der de som bodde i leiligheter i byen skulle få en rimelig mulighet for hytteliv.

– Og fortsatt treffer det trender i vår tid; tanken om «small living» og et grønt miljø. Vi kommer oss hit med sykkel eller buss på ti minutter, mens andre sitter i bilkø gjennom Vestfold, sier Yngvild, og legger til:

– Nå som Oslo vokser og stadig fortettes øker bare behovet for kolonihager.

LES OGSÅ: Mellom epletrær og stakittgjerder

Litt sært

– Det er litt sært tror jeg, å bo i hytte midt i byen. Hvis jeg ikke hadde bodd her hadde jeg nok syntes det var kjemperart, men jeg er vant til det, sier Yngvilds datter Ingeborg (16).

– Jeg tror man må ha opplevd det for å skjønne hvordan det er.

Og vant til det er også Liv Vogt Johansen. Hennes karriere som kolonist startet i mai 1934, bare to måneder gammel.

Faren hennes var blant dem som bygde Solvang 4. Mellom 1931 og 78 var han formann i hagen i til sammen 36 år.

Hvert år leide han en lastebil som ble fylt med alt de trengte de neste månedene, minnes Liv. Og så gikk turen fra «vinterhjemmet» på Bjølsen, til sommerhjemmet på Solvang.

LES OGSÅ: Sol ute — sol inne

Plukket tyskerkuler

Og hun mimrer om sin oppvekst som «kolonibarn»:

– Under krigen var dette en fredet plett, sier Liv.

Barna på Solvang lekte på Gaustadsletta, lenge før kraftstasjonen ble bygget ut. Der plukket de trepropper som de tyske soldatene, som bodde i leir der idrettshøyskolen ligger i dag, brukte som øvelsesammunisjon. Det var spennende.

Men å gå fra Solvang til Bjølsens skole, mens gatene var fulle av soldater var ikke like kjekt.

Men krigen tok slutt, og livet på Solvang fortsatte.

– Det var mye fester, mange flere enn i dag. Det var nok mer samhold den gangen, mener Liv.

Sjekk porten

Men fortsatt er kolonihagelivet et sosialt liv. Du må synes det er greit å prate med naboen over hekken hver morgen, selv på en dårlig dag.

– Er du ikke en sosial person har du ikke så mye i en kolonihage å gjøre, sier Jan Olav, og viser en av hagens uskrevne regler.

Står porten din åpen er det bare å komme inn. Er den lukket betyr det at den som bor der helst ikke vil ha besøk akkurat nå.

SE FLERE BILDER FRA LIVET I SOLVANG KOLONIHAGE HER!

Del på Facebook

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.