*Nettavisen* Nyheter.

Bøkenes herre

La det være sagt med en gang. Gled deg til du ser svett ungdom fra et lokalt idrettslag fylle dørmatten din med boken ingen nordmann vil være foruten. Telefonkatalogen 2006 er så absolutt verdt å vente på.

I følge forlaget, Findexa, er det hver dag hele 582.000 oppslag i telefonkatalogen. Utrolige 70 prosent oppslag er i den trykte utgaven, resten på nettet og via SMS.

Nesten ingen abonnenter tar sjansen på å frasi seg den trykte utgaven. Dermed er opplaget på hele 2,8 millioner eksemplarer for alle 13 landsdelutgavene.

Det er usikkert om opplaget bekrefter leselysten til nordmenn. Det har nok mer å gjøre med katalogen som et nasjonalikon. Og vår angst for å bli utelatt og glemt.
Med hyllen full av telefonkataloger ønsker vi kanskje å signalisere: Se, så mange bekjentskaper jeg har, jeg får ikke engang plass i kontaktlisten på mobilen!

Språket er kanskje noe tungt, og det episke har lett for å bli borte. Design og layout er preget av tradisjon. Vekt og brukervennlighet forkynner trygghet. Ingen forkludrende dataprogrammer er nødvendig. Brukergrensesnittet defineres kun ut i fra om du foretrekker peke- eller langfinger som søkeverktøy. Men hvorfor bare som paperback? Hva med å tilby spesielt interesserte en skinninnbundet praktutgave?

Svakheten ved telefonkatalogene er forutsigbarheten. Det kommer ikke som en overraskelse at Å står bakerst i katalogen. Åvitsland Turid Synneve, må i år som i fjor finne seg i å være siste oppslagsnavn.

Det er herved fritt opp til Findexa å benytte seg av følgende ide; Hva med å sette bokstavene A, B, C osv. hulter til bulter. Eller enda mer innovativt, å sette opp navnene helt tilfeldig, rett og slett å gi alfabetet på båten?

Norge bør være et foregangsland for ikke-indekserte telefonkataloger! Katalogen vil med ett bli en "pageturner" den vil bli umulig å legge fra seg. For første gang vil, eller rettere sagt må, et samlet norsk folk lese den fra perm til perm.

Noe av det mest spennende er tracking, dvs. å følge utvalgte personers bosted opp gjennom årene.

Borghild Rapp, f. eks., sto i fjorårsutgaven oppført i Sarsgata 74. Oppspilt kan man da lete seg fram. Se det, hun bor der altså ennå! Ja, hvorfor skulle hun nå ikke gjøre det? Sarsgata er jo et ypperlig sted å bo. Kanskje hun er så heldig å jobbe i nærheten?

Slik kan man la tankene spinne i det uendelige. Og, ikke minst, vente og glede seg til neste års utgave. Som kanskje kommer i skinn også?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag