Bønda ifra nord

NORD-MENN: "Music from the North Country: The Jayhawks Anthology" (6. juli) vitner om slektskapet mellom Norge og Minnesota. (Foto: Sony)

NORD-MENN: "Music from the North Country: The Jayhawks Anthology" (6. juli) vitner om slektskapet mellom Norge og Minnesota. (Foto: Sony)

"Norgesvenn" er ikke den mest prestisjefylte merkelappen. På den annen side har The Jayhawks alltid representert "alt.country".

SKANDI-VENNLIG: ? Det er noe med triste tanker pakket inn i vakre melodier som står bra til det skandinaviske lynnet, hevder The Jayhawks' Gary Louris (med briller). (Foto: Sony)

SUPERFAN: ? Det er aldri blitt gitt ut noe dårlig under The Jayhawks-navnet, hevder superfan og artist Christer Knutsen. (Foto: CCAP)

"PERFEKT": Kritikerroste Stein Torleif Bjella trenger ikke noen The Jayhawks-samling så lenge han er den lykkelige eier av "Tomorrow the Green Grass" (1995). (Foto: EMI)

Ikke bare var de med på å gjøre den alternative countryen stueren og listeheit. Når "Music from the North Country: The Jayhawks Anthology" foreligger 6. juli, befinner sentrale bandkrefter seg for sikkerhets skyld i Norge.

Gitar- og vokalkameratene Gary Louris og Mark Olson har gjennomgående gjort det skarpt på våre kanter. Selv om det begynner å bli noen år siden, skal du ikke lete lenge hos en viss platekjede før du får et par av 90-tallsbragdene deres i fleisen.

– Det begynte med "Tomorrow the Green Grass", erindrer Louris.

– Den skiva slo veldig godt an både i Norge og Sverige. Jeg vet ikke hvorfor. Det er kanskje noe med triste tanker pakket inn i vakre melodier som står bra til det skandinaviske lynnet.

Maskinelt

Da er det jo ikke tilfeldig at gutta hører til i Minneapolis, Minnesota, hovedstaden i det "norske" USA. Olson, med sitt familienavn og sine vestlandske aner, utgjorde selve lutefisk-alibiet til han sa takk for seg i 1995.

– Det skyldtes en kombinasjon av ting. Han kjøpte hus, giftet seg og ville være hjemme. Han var lei av maskinen – "the music machine". Når du spiller i band og er på et plateselskap av en viss størrelse, er det turnering for alle penga.

– Mark liker å holde det enkelt – lage skiver og gjøre ting på sin måte, forklarer Louris på vegne av makkeren, som er skilt fra artistkollega Victoria Williams i dag.

De luxe

Selv er han ikke lei "maskinen" ennå, hevder Louris. Det er hovedsakelig han som har stått for utvalget på antologien. Kjennerne vil blant annet verdsette at bonuskutt fra legendariske "Bunkhouse Album" figurerer på "de luxe"-utgaven.

– Jeg bestemte det meste, i samarbeid med plateselskapet. Det var jeg som satt på arkivmaterialet – teipene, opptakene og settlistene.

– Jeg ga det jeg fant mest interessant til P.D. Larson – kritiker, kompis og fan fra Minneapolis. Han gikk gjennom ting og plukket ut rarietetene og B-sidene, forteller Louris.

Han legger til at det vil vanke flere ekstraspor når "Hollywood Town Hall" (1992) og "Tomorrow the Green Grass" (1995) skal relanseres til høsten.

Gjenforening

Louris og Olson slapp "Ready for the Flood" på egen hånd i fjor, uten å generere de sprekeste anmeldelsene. Kritikeriveren var større da sistnevnte parallelt gikk på scenen med The Jayhawks igjen.

Gjenforeningen fant sted i Spania, hvor Louris tilbringer tre måneder i året.

– Jeg er stolt av hver utgave av bandet. Men mange har et nært forhold til Olson/Louris-koblingen. Det var den klassiske line-up'en. Og med all respekt for de andre medlemmene – det var nok den beste, skryter han.

Han er mindre sikker på hvilket som er albumet med stor A.

– Jeg er stolt av alle. Enkelte grupperinger foretrekker faktisk "Sound of Lies", fordi det er mørkere og snodigere enn de andre. Det solgte vel dårligst, men er det mest dypsindige. De som liker sånne greier, favoriserer altså det.

Budskap

– Det er fete comeback-tider i bransjen. Kan vi snart vente oss en ny originalutgivelse fra The Jayhawks?

– Nei, ikke sånn som det ser ut nå. Enda vi opptrer på en og annen festival for å spre budskapet om samleutgivelsen, er det noe helt annet å sette hjulene ordentlig i gang. Da må du befatte deg med sånt som kontrakter, øvingslokaler og turnéplaner.

– Det var mye av grunnen til at jeg òg tok en pause en stund, sukker Louris.

– Jeg er ikke så glad i å være på veien, jeg heller.

Musikernes musikere

The Jayhawks flyr høyt i norske artistmiljøer. I fjor ble Gary Louris og Mark Olson akkompagnert av unggutta i Seven Doors Hotel under Norwegian Wood.

En annen lidenskapelig tilhenger er Christer Knutsen, sommeraktuell med singlen "The Way It Will Always Be".

– Det er aldri blitt gitt ut noe dårlig under The Jayhawks-navnet – ikke engang noe midt på treet, hevder Knutsen.

– Sammen med Uncle Tupelo og Whiskeytown utøvet The Jayhawks vel samme innflytelse på 90-tallscountryen som Gram Parsons, Townes Van Zandt og Gene Clarke gjorde på 60- og 70-tallet. De fikk løftet den amerikanske tradisjonsmusikken av samlebåndet, og satt den inn med møkk og brennevin igjen.

Stein Torleif Bjella, som for tida besøker mange festivaler med sitt kritikerroste "Heidersmenn"-repertoar, velger seg "Tomorrow the Green Grass".

– Det er et perfekt album. Sjangermessig kan du kalle det hva du vil; først og fremst er det en samling ekstremt sterke låter, sier Bjella.

– The Jayhawks trenger ikke gi ut noen "Best of" når de allerede har gitt ut den. Det er rett og slett en klassiker.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.