RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Borgerlig rekreasjon

Livet går sakte på Finlands Fort, også kjent som Sveaborg.

Man hører ikke lenger kommandorop og støvler som masjerer i takt på eksersisplassen på "Finlands Fort". Lyden av geværkolber som klaskes mot bakken er erstattet av lyden av barnelatter og lek. Det som en gang var kjent som "Nordens Gibraltar", står nå på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Båtturen ut til Sveaborg er 15 minutter lang, og tar oss med fra Markedsplassen på havna i Helsinki, forbi passasjerbåtene til Sverige og Baltikum, gjennom den indre skjærgården og fram til besøkssentres brygge i Artilleriviken på Sveaborg.
Alle større byer har sine rekreasjonsområder, det være seg parker, skoger eller øyer. I Helsinki er det Suomenlinna som er innbyggernes førstevalg når de skal slapp av, forteller Laura Kairamo.
Hun sitter og ser på at sønnen og datteren leker på den gamle eksersisplassen foran militærkasernene på Iso Mustasaari, en av de fire øyene som utgjør Sveaborg, eller på finsk, Suomenlinna, som betyr "Finlands Fort".
I bakgrunnen troner Sveaborg Kirke, som engang var russisk-ortodoks. Etter at finnene erklærte seg uavhengige av russerne, ble den imidlertid strippet for løkkupler og russisk-ortodokse ikoner, og omgjort til en luthersk kirke.

Hjem i kasernene

Byggingen av Sveaborg ble startet på midten av 1700-tallet av svenskene, og var på den tiden det største bygningsprosjektet i det svenske riket. Tørrdokken på Sveaborg var en av verdens største.
Festningen var et strengt militært område fram til 1973. Da ble den underlagt sivil administrasjon. Stedet ble samme år åpnet for allmennheten, og ble snart et populært rekreasjonssted med 650.000 besøkende i året. Noen trivdes så godt på borgen at de liksågodt ble værende. Som Laura Kairamo og familie. De flyttet inn i en av de gamle millitærkasernene ved eksersisplassen. Av Helsinkis 560.000 innbyggere, bor cirka 850 på Sveaborg.
Det er oversiktlig, fredelig og barnevennlig å bo her, forteller Kairamo.
Ulempen er at de sanitære forholdene er gammeldagse og at det kan være plundrete å komme seg til å fra når isen legger seg på fjorden, ler hun.

Dagen derpå

På Sveaborg får vi stadig følelsen av at tiden stoppet opp en gang på 1800-tallet. Stillheten og roen preger atmosfæren blant gamle bygninger i teglstein, jordvoller og festningsmurer. Det kan være greit når Helsinki-natta har vært lang og hektisk.
Det ble veldig sent i går. Nå skal vi pleie formen, og da finnes det ikke noe bedre sted enn Sveaborg, sier Tommi Lanki.
Sammen med tre kompiser slentrer han mellom vollene på festningsøya. Den er flittig brukt av Helsinkis partyløver som dagen derpå trenger en fredelig plass for stillhet og ettertanke.
Eller for å kjøre på igjen. Som Tommi og kompisene.
Frisk sjøluft, bølgeskvulp, pene damer og noen øl. Det er kur mot alt, mener Tommi.

Kaker og giftemål

Partyløver med oppadgående eller nedadgående formkurve kan strekke ut på festningen uten særlig risiko for å havne i "kakebua". Riktig nok holder sjøkrigsskolen til på Sveaborg, men det militære nærværet er ikke akkurat påtrengende.
Finner flest tar imidlertid fergen ut til Sveaborg for å bade og grille, eller for å spise på en av av øyas mange serveringssteder. De som ønsker et eksklusivt måltid får seg bord på Ravintola Walhalla, en gourmetrestaurant i katakombeaktige omgivelser. Ølhundene drar på mikrobryggeriet Suomenlinnan Panimo, mens kakemonsene drar på Café Viaporin Kahvihuone. Kafeen byr på hjemmelagde kaker i et gammelt trehus i det russiske kvarteret rett ved kirken.
Det er ganske tett mellom piknik-kurvene på Sveaborg når været er fint. På gresset, rett ved bygningsmassen som er blitt hjemmet til Nordisk Institutt for Samtidskunst i Helsinki, har en liten gjeng unge finner fyrt opp grillen for å feire at Erka har bursdag.
Vi skal ut på byen senere i kveld for å synge karaoke, men varmer opp med grillmat, forteller bursdagsbarnet.
Etter å ha hørt litt om hvilke sanger vennegjengen har tenkt å synge, rusler vi videre mot det som bare kalles "Gullkysten" på folkemunne.
Plustelig kommer en BMW Z3 i overraskende høy fart over brostenen. Også vi som trodde øya var bilfri.
Man må ha tillatelse til å kjøre bil her, og det har jeg. Det er en litt spesiell anledning som dere kanskje ser, sier Markhu og geleider Terhi ut av Z3-en.
Jeg håper å få et ja på et viktig spørsmål om kun kort tid, men vi skal ta noen bryllupsbilder først, sier Marku og ser på armbåndsuret.
Her og nå kan jeg erklære at vi har svært dårlig tid.

Livet på "Gullkysten"

Den virkelige indrefileten for de fastboende på Sveaborg, ligger på nordsiden av Susisaari, den største av de fire øyene. Litt for seg selv, ligger en liten klynge med trehus som utgjør "Gullkysten". Kronjuvelen i klyngen er den gamle presteboligen. Den er et av Helsinkis eldste og best bevarte trehus. Glassverdandaen er inspirert av russisk arkitektur fra tsar-tiden. Huset er et flott syn der det ligger mellom trærne, bare noen meter fra vannet.
I nabohuset bor Lybeck Barbara. Hun forteller at det er stor rift om de omtrent 350 utleieboligene på øyene. En egen forvaltningsnemd forvalter boligene på øyene som eies av staten.
Å bo på Sveaborg er som å bo på landet midt i byen, forteller Barbara.
Hun er en av de virkelig priviligerte som har fått tak i et trehus på øya. Det har sin pris i stort vedlikehold, men for Barbara er det drømmen på jord.
Vi er som en liten nasjon her ute på Sveaborg, sier Barbara.
Vi har liksom vårt eget land.



Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere