RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Brandfjellkulpen Svartmyrtjern Svarta på Brannfjell


Gerd Woll bader i Svarta. Faren sitter på benken i bakgrunnen og holder øye med sin lille pike. Året er 1937. Bildet er utlånt av Gerd Woll.
Gerd Woll bader i Svarta. Faren sitter på benken i bakgrunnen og holder øye med sin lille pike. Året er 1937. Bildet er utlånt av Gerd Woll.
"Svarta" er det lille tjernet som ligger på toppen av Brannfjell, det er et nydelig lite tjern. Brannfjell er et praktfullt turområde og mange stier fører til "Svarta". Det går også en spaservei inn fra Brannfjellveien. God tur!

Nordstrands Avis 7. august 1931

hadde følgende overskrifter:
"Det forsømte Brannfjell" "Tjernet fylles med avfall og kvist, trær og busker ødelegges, ildsteder ved hver knaus, skogen tilholdssted for løse eksistenser."

Avisen presenterer også en fantastisk positiv karakteristikk av området: Brannfjellet er fra naturens hånd utstyrt så vakkert som man kan forlange. Man ser ikke maken i hele Oslodalen. Utsikten, terrenget, vegetasjonen er alt så vakkert, så interessant og idyllisk at den som ser det første gang forbauses over at han ikke har visst om det tidligere.

Men ett burde man dog vente, at Oslo holder stedet i nogenlunde orden. Ti det er dessverre et sørgelig faktum at Brannfjellet er temmelig vanskjøttet. Vi kan fortelle bygartner Røhne at tjernet nu er oversådd med skitt, kvist og allslags uhumskheter som rampegutter og løse eksistenser forsyner det og omgivelsene med.



Akers-Posten 4. juli 1933:

Lars Vogt Badeforbundets hyperenergiske formann sier til oss: "Skriv om det lille deilige tjernet på Brandfjellet som badeplass".

Tja, opgaven er lett. Hvor to eller tre er forsamlet for å tale om Brandfjellets herligheter, kommer man alltid før eller senere på det stadig tilbakevendende forslag om oprenskning av Brandfjellkulpen.

I de mest idylliske omgivelser man kan tenke sig, 175 meter over havet, på Brandfjellets topp og omgitt av herlig skog og av svaberg, som gir rik anledning til solbad, ligger dette lille vann, som kunde være en av Oslo Parkområders perler.

Jeg tar mig en tur ditop.

Efter den langvarige tørke er kulpen skrumpet inn en del, men gledeshyl har meldt mig allerede på lang avstand at badningen er i full sving.

Jeg benytter anledningen til et interview med distriktets håpefulle og dette er hva de forteller:

Nei, det er ikke dypt.

Jo, vannet er ganske varmt.

Ja, det er fælt skittent.

Og bunnen er full av sekker med druknede katter.

Det er masse folk som har druknet katter og hunder i kulpen, forteller en meget opvakt Evadatter.



Jeg går hjem og tar telefonen til driftsbestyrer Ween ved Torvgatens Bad.

For et par år siden, forteller han, blev det nedsatt en komité efter initiativ av rådmann Sverre Iversen, for å utrede badesaken. I den komite var jeg formann. Vi inngav innstilling i februar i år, og i den pekte vi på Brandfjellkulpen som et ualmindelig velegnet sted for badeplass. Men kulpen må mudres op, der må ryddes op i krattet omkring den og strøes sand ved bredden. Som nødsarbeide vilde dette egne sig fortrinlig. Dessuten økes tilsiget ved overføring fra Akers vannbaseng på toppen av Brandfjellet.

Så lar jeg bomben om de druknede katter springe.

Nu har jeg aldri hørt på maken, roper den forskrekkede badeekspert.

Det der må De straks varsle Akers helseråd om. Hos oss kan De gjerne få låne en av de bundrensningsriver vi bruker på Hovedøen, så bunden kan skrapes ren for all uhumskheter.



Jeg ringer til Akers helseråd som ber om å få saken skriftlig. Den tekniske direktør likeså.



Rådmann Bassøe og bygartner Røhne er ikke å treffe i telefonen i dag.



Men, en ting må selv vårt høist forsømte distrikt kunne forlange av hensyn til våre ungers helse: Enten må myndighetene sette vakt ved kulpen så badning i grisevannet forbyes, eller også må driftsbestyrer Ween's gode tanke realiseres og Brandfjellkulpen gjøres til hva den bør være:

Brandfjellets perle, og Brandfjelldistriktets helsebringende tumleplass.

Artikkelen er undertegnet Robert Millar.



23. september 1933 kom det et svar i Nordstrands Avis:


Oslo Parkutvalg hadde fredag en befaring på Brandfjellet hvor det kom til det resultat at et badeanlegg, som skal fylle krav man nu stiller, ikke kan gjennemføres på grunn av økonomiske hensyn. Det var dessuten forutsetningen at Brandfjellet skulde ligge uberørt av ethvert reguleringsinngrep og man mente at man kom i strid med denne forutsetning hvis man gikk til anlegg av bad der oppe.

Det blev derimot enstemmig besluttet en større oprydning av og avgrøfte og tørrlegge myrene omkring dammen og rense op denne. Blant annet skal man få fjernet dynnet som ligger på bunnen av dammen og fylle på med grus og sand, så barna får anledning til å bade der uten derfor å pretendere at det er noe egentlig badeanlegg.

På budgettet for inneværende år er der avsatt 2000 kr. som kan anvendes til disse arbeider, som derfor settes i gang i høst.

Vi gis hr. Robert Millar all honør for hans store innsates i dette spørsmål, idet hensikten med hans arbeide i denne sak praktisk talt er opnådd helt ut ved parkutvalgets beslutning.



I Nordstrands Avis for 7. april 1934 viser en til de to artikler ovenfor og fortsetter:

Tiltakene ved Svartmyrtjern på Brannfjellet vil ha stor interesse ikke bare for de omliggende distrikter, men også for de mange turister som i sommerens løp besøker den herlige naturpark som man har i Ekebergsletten og Brandfjellet. Styret i Norges badeforbund har derfor grunn til å rette en takk til Oslo parkvesen som så beredvillig påtok sig denne opgave som et ledd i Brandfjellets parkbehandling.

Badebasseng

I februar 1960 gikk Ekeberg Hageby Vel inn for at det skulle etableres en skikkelig badeplass på Brannfjell. En kommunal komité hadde tidligere gått inn for et slikt forslag, siden har det også vært røster for å få et riktig svømmeanlegg her.

Gerd Woll forteller:

Før krigen oppførte Luftforsavret to radiomaster på Brannfjell. De bygget også et lite hus ved Svarta. Mastene ble gjort høyere etter krigen, men i 1994 har Televerket revet radiostasjonen fra før krigen og bygget et nytt hus inntil fjellet. En ny mast på 95 meter er blitt reist. De to gamle ble revet.

Litt nedenfor selve toppen, ligger Svarta, som tidligere var en yndet badeplass. Vann ble ført til Svartmyra fra vannbassenget i rør. Utsiget gikk i en liten bekk i sydenden av tjernet hvor Bekkelagsbekken gikk mellom Sandstuveien og hyttene. Hvert år ble dammen renset og det ble fylt på med ny sand. Det ble ryddet rundt vannet og satt ut benker. Vannet var ca. 60 cm. dypt, litt dypene ut mot Øya. Vi dro hit på landtur da jeg var barn. (Som vi ser på bildet.) Vi badet og koste oss.

Om vinteren ble snøen måkt vekk så vi kunne gå på skøyter. Guttene spilte bandy og ishockey. På vestsiden av Svarta ligger en fjellknaus som ble kalt "Hesteryggen". Vi syntes den var veldig høy, farlig og spennende å klatre opp på.

Dagens forhold

Selv om tjernet er fult av kvist og kvast og ser ut til ikke å ha blitt stelt med i årevis, så er det så fint her. Som det eneste stedet på Ekeberg/Brannfjell er det en bålplass og den er i flittig bruk, det stekes snobrød og varmes eller brennes pølser. Her kommer barnehaver på besøk og her feires fødselsdager.

En må nok tynne i skogen på Brannfjell for at den vidundelige utsikten skal kunne beholde. Skjøtsel av området er neglisjert, og her trengs det å ta i et tak.

Levende fossiler på Brannfjell

Det er to arter salamandre i Norge, stor og liten. Disse spennende forhistoriske dyrene har overlevd katastrofer og omveltninger på vår planet i 400 millioner år. I dammen på Brannfjell er det salamandre som kommer frem fra sine skjulesteder så snart det er varmt nok i været, gjerne etter 17. mai. Her er også spissnutet frosk.

Så i Svarta er det meget snadder for naturvernere. Registreringen av disse utrydningstruede artene har skjedd i 2008.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere