RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Bygdeborgen i Stensparken

I dag er Stensparken en fredelig plett, der brisen rusker mildt i syrinene. I jernalderen var det skikkelig action her, med plyndring og ildspåsetting av gårder.

Stensparken: De kommer! I hordevis, med tunge våpen!
Tenn varden!
Alle må gjemme seg i borgen! Redd dyrene! Og ungene!

Borgen ga navn til parken

Det var ikke greit å bo på vestkanten i jernalderen. Ingen vennlig omgangstone og nikk i forbifarten, som nå. Bydelen var ikke funnet opp engang.
Landskapet var annerledes. Der det er opparbeidet pen park i dag, var et vilt, kupert terreng. Litt bosetting i skråningene, og en solid bygdeborg å søke tilflukt i når fienden kom. For de kom! Og det var bare den sterkestes rett som gjaldt.
Det overfallsmennene ville ha, tok de. Plyndret mat, husdyr, redskaper. Stakk gårdene i brann, og slo i hjel dem de fant. Så pigget de av med byttet, mens glødende flammer danset djevledans over ødeleggelsene.
Til sist var det bare svart røyk, forkullede rester og drepte tilbake.

Man trengte vern mot slike wrestling-liknende karer med klubbe i hånden og stygt flir:
Det du har, vil jeg ha! Så gikk de bare rett på som tanks og forsynte seg. Den som protesterte, ble slått i hjel.

Det var ikke hooligans som gjorde det. De hadde ikke oppstått ennå. Ikke Stensparken heller, faktisk. Men der Blåsen ligger i dag, lå en ekte bygdeborg av standhaftigste slag. Navnet var Stein, og den har siden gitt navn til parken.
Det er svært sparsomt med funn fra folkevandringstiden i Oslo. Historieforskerne lurer på om det kan ha herjet pest her, og at området kanskje var avfolket i flere hundre år. Men vi har et sikkert funn. Oppe på Blåsen er det synlige rester etter steinrøyser og murer som har vært lagt opp for å holde inntrengere ute. Her har det vært en bygdeborg! Og det har det vært sterkt behov for den. Restene er ikke så tydelige, men arkeologene er ikke i tvil.

Eldste form for forsvarsverk

Bygdeborgene er de eldste forsvarsverkene vi kjenner til i Norden. Det er vanlig å anta at de skriver seg fra tiden 400-600 e. Kr. Denne perioden av jernalderen kalles folkevandringstiden, da det var mye strid og uro rundt om i Europa. I Norge er det ikke funnet arkeologiske bevis for erobringstokter utenfra. Slik sett ser det fredelig ut. Men innenlands var det en periode med handel, ekspansjon, rikdom og bruk av våpen. Flere funn vitner om makt og våpenbruk. Lokale høvdinger sto i spissen for stridsdyktige hærgrupper. Samfunnet var blitt bedre organisert, og det førte til flere konflikter.

Fiender bodde i utkanten. Trolig mektige og rike menn som ville ha mer. Boplasser måtte legges på høytliggende steder hvor det var lett å forsvare seg. Så Blåsen-bygda har vært et ideelt sted å være. Det var ikke som nå at det folk stort sett krangler om, er parkeringsplasser. De kranglet om det meste.

Bygdeborgene lå nær gårdene, for å kunne varsle fare. De som holdt til der, hadde til oppgave å tenne varde, for å gi signal. Borgen bruktes også som skanse, der folk på gårdene nedenfor kunne gjemme seg, og prøve å forsvare seg mot nådeløse inntrengere. Stein lå perfekt til, oppe på høyden.

Hvem de skulle forsvare seg mot? Råtasser. Kranglefanter. Hardtslående bøller som var ute etter å rappe jord fra andre. Eller fremmede fra andre områder, som var i ferd med å danne seg på den tiden. Som Romerike, Hadeland og Ringerike. Folk derfra tok bytte, knabbet husdyr og det de ellers kunne finne, og satte fyr på gårdene som en liten avslutning. Alle våpen som var funnet opp, ble brukt. Det gikk rått for seg.

Blåsen er et typisk sted å plassere en bygdeborg. De ble plassert der terrenget passet spesielt godt, på et sted med en vanskelig tilgengelig skråning, eller med ett eller flere stup rundt omkring. Det ideelle var når man bare kunne komme inn i borgen fra én kant, og der ble det bygd opp et gjerde av stein. Mange steder ble muren forsterket av en palisade av spisse stokker.

Varden var en slags trekantet stabel av vedkubber. Ordet "varde" kommer av det gammelnorske "vordr", som betyr "vakt", eller "vakthold". Når varden ble tent, var det fare på ferde. Fiender underveis! Hvem var de denne gangen de samme bøllene som sist? De som tente på gård og grunn, så folk sto gråtende tilbake? Det var ikke stort de kunne forsvare seg med. De måtte bare stå og se på at det de hadde bygd opp, gikk rett vest.

Flykt!

Det brenner fra varden på Stein!

Folk nede på jordene ser lyset fra flammen. Et bud slenger seg på hesten og rir rundt for å be alle dra for ljorelemmen i husene. Røyken må ikke røpe dem! Borgen Stein kan bli redningen. Kvikt! Trellene driver kyrne og grisene foran seg oppover. De må ikke falle i fiendens hender.

Kvinner og barn bærer alt de kan få med seg, noen bærer de gamle og stivbente på ryggen. En del har alt rukket fram til Stein og forbereder angrep og beleiring. De har tatt med det meste de hadde av mat. Smør og korn, øl og tørket kjøtt Latt det bli igjen litt i husene for å unngå hevnaksjoner og ildspåsetting.

Trolig var det en kilde i mosen, en såkalt olle, der de fikk vann til seg og dyrene. Kanskje inntrengerne nøyer seg med det de finner, og drar videre? Tryggere enn dette kan det ikke bli. Men holder det? Muren ligger på et bratt stup på ene siden, mens det er mur med trepalisader på de andre. De spisse stokkene som forsterker muren vil gi fienden noe å blø på. Imens gjorde noen matoffer til gudene: Beskytt oss!

500-600-tallet var en tid med økt politisk uro. Det var ikke lett å leve i Stensparken da. Det eneste sikre var uvissheten. Ingen visste utfallet av slike angrep. Flaks eller uflaks... Hvor lenge kunne de klare seg?

Borgen Stein må ha fungert bra som forsvar. Rester etter muren, om enn utydelige, stikker opp mot himmelen oppe på Blåsen. De vitner om dramatiske tider som en gang var for beboerne i bydelen som levde for lenge, lenge siden.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere