RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Callander tar feil: Et kulturlandskap følger ikke eiendomsgrensene

I et stort oppslag i Akersposten torsdag 23. april hevder Callander at alt som sies om "verneverdig kulturlandskap" på Bogstad faller bort fordi deler av arealene har ligget under Voksen frem til begynnelsen på 1900 tallet.

Det er selvfølgelig helt uvesentlig om arealet mellom Ankerveien og Bogstadvannet har har vært eiet av Voksen eller Bogstad. Grensene for et kulturlandskap følger ikke eiendomsgrensene. Tenk bare på landskapet innover i Sørkedalen. Der ser vi alt som en helhet og i sammenheng, uansett hvilken gård arealene tilhører. Slik også her ved Bogstadvannet. Dermed bortfaller hele grunnlaget for Callanders store poeng!

Det finnes mange definisjoner på et kulturlandskap. La meg få anbefale http://no.wikipedia.org/wiki/Kulturlandskap eller websiden "Miljolaere.no - et verktøy for bærekraftig utvikling". Der kan vi lese:

"Med kulturlandskap mener vi landskap som er formet av menneskers liv og virke opp gjennom tidene, eller landskap som på forskjellig vis bærer i seg forestillinger som påvirker mennesket."

"Det vi tradisjonelt oppfatter som kulturlandskap, er det kultiverte landskapet, det vil si naturområder som er tatt i bruk, omformet, dyrket og pleiet for jordbruksformål, rekreasjon eller som større hage- og parkanlegg, men der naturverdiene stadig dominerer."

"Et felles trekk ved alle former for kulturlandskap er at det finnes noe i det, menneskeskapt eller ikke, som har betydning ut over ren naturbeskuelse."

Det er irrelevant hvem som eiet arealene, om det har vært sandtak på deler av dem eller at golfklubben har "parkifisert" arealene ytterligere i de siste årene. Alt har, hvert på sitt vis, satt sine spor i landskapsutformingen. Samlet viser det bare noe av menneskenes forming av arealene. Dagens opplevelse av landskapet er det avgjørende, med alle de ulike sporene av de menneskelige aktivitetene som har vært der.

I Oslo finnes det gode eksempler på lokalmiljø som har forstått betydningen av å forsvare og beskytte sine kulturlandskap, gjerne omkring et vann. La meg få provosere litt og anbefale nysgjerrige leserne å gå inn på nettsidene til Østensjøvannets venner og se hvilket fantastiske bevaringsarbeid som bedrives der på østkanten av byen. Ikke bare vannet, men også alle arealer omkring som har betydning for opplevelsen og bevaringen av vannet er fokusert. (http://www.ostensjovannet.no/).

Oslo kommunes offisielle holdninger til kulturminnevern i Marka finner vi presist beskrevet i høringssvaret til Markaloven. Dette kan uten videre kan tas til inntekt for en bevaring av landskapet omkring Bogstadvannet - fra Ankerveien osv.

Om formålet til loven skriver kommunen blant annet:

"I forslag til formål nevnes eksplisitt "naturopplevelse" som en verdi som ønskes sikret, sammen med idrett og friluftsliv. Etter vår vurdering er dette en noe snever forståelse av de opplevelsesverdiene som bør ivaretas gjennom den nye loven. Tidligere tiders arealbruk var langt mer skånsom enn nåtidas, og mange mennesker av i dag vil erfaringsmessig oppleve kulturspor som "natur". Innenfor de områdene som omfattes av lovforslaget vil kulturminner og -miljøer i stor grad inngå som berikende elementer i turopplevelsen, uten noen entydig motsetning mellom natur og kultur. Kulturminneverdiene bør derfor ivaretas og sikres som en del av opplevelsesverdiene i Marka. Ivaretakelse av "kulturmiljøet" inngår riktignok i § 1 Formål, men fortsettelsen av § 1 tilsier at friluftsliv, naturopplevelse og idrett er de prioriterte interesser i Marka. Opplevelsen av det bynære kulturlandskapet bør gis tilsvarende prioritet og inngå i formålet. (uthevet av meg)"

Også andre deler av høringssvaret har direkte overføringsverdi til vårt aktuelle stridstema.

Byantikvarens innspill i forbindelse med forslaget om kunstisbanen er helt i tråd med Oslo kommunes uttalte holdninger og policy:

"Etter Byantikvarens vurdering representerer Ankerveien en grense mellom "byen" og "landet" som ikke bør brytes. Denne grensen er naturskapt, den dannes av og inngår i en av de viktigste moreneryggene i det sydøstlige Norge. På "land"-siden av grensen kommer vi inn i Sørkedals- og Bogstad-landskapet. Kulturlandskapet rundt Bogstadvannet, med Bogstad gård i sentrum, representerer en estetisk og miljømessig ressurs på nasjonalt nivå. Riksantikvaren har bekreftet dette i brev av 07.07.08 til Aksjonen Redd Bogstad, med kopi til Byantikvaren: "vi bekrefter at Bogstadområdet utgjør et kulturmiljø av nasjonal verdi". Man bør ikke bryte inn i et slikt miljø med et anlegg av karakter som det foreliggende.

Disse kvalitetene burde være sikret ved at Markagrensen går nettopp i Ankerveien. Oslo kommunes policy for lokalisering av idrettsanlegg burde i utgangspunktet heller ikke gå på tvers av en slik grensedragning. Mål og retningslinjer for forvaltning av Oslo kommunes skoger sier at tyngre tilrettelegging for friluftsliv og idrett skal konsentreres i randsonen til [vår uth.] Marka. Friluftsetatens høringsinvitasjon av 31.03.08, s. 2, utleder av dette at det foreslåtte anlegget er akseptabelt fordi det ligger "helt i randsonen av [vår uth.] Marka". Ligger ikke "til" og "av" på hver sin side av grensen?

Uansett betydningen av dette punktet i Oslo kommunes policy, og uansett berørt kulturlandskap av nasjonal verdi, innebærer forslaget så vidt vi kan se konflikt med vernet av Marka som bestemt i Forskrift om rikspolitisk bestemmelse om midlertidig markagrense for naturområder i Oslo og nærliggende kommuner, fastsatt ved kgl.res. av 29.06.07. Vi viser til Fylkesmannens uttalelse av 28.08.08 til varselet.

På grunn av følgende konfliktpunkter:

- Summen av landskapsinngrep og anleggsinstallasjon over 15,7 mål, som vil bevirke en betydelig inngrepspreget endring av landskapet og miljøet, og som vil bli særlig fremtredende i vintersesongen.

- Mulig konflikt med intensjon og ordlyd i Nini Egebergs arvingers overdragelse av Bogstad gårds jordvei til Oslo kommune.

- Inngrep i Bogstadområdet qva kulturmiljø av nasjonal verdi.

- Inngrep innenfor Markagrensen, i mulig strid med kommunens egen policy for lokalisering av tyngre idrettsanlegg, og i strid med rikspolitisk bestemmelse om midlertidig markagrense, må Byantikvaren sterkt fraråde både det foreliggende forslag og selve konseptet."

Merk at Byantikvarens vurderinger av kulturlandskapet ikke avhengig av at arealene har vært under Bogstad gård fra gammelt av.

Til sist et forslag jeg har fremmet tidligere, men som tilhengerne av kunstisbane på Bogstad og politikerne har latt være å kommentere til nå:

Flytt kunstisplanene fra Bogstad til Huseby/FO-bygget

I debatten omkring planene til Røa IL om en kunstisbane på Bogstad golfbane har det vært etterlyst alternative plasseringer. Husebyområdet ved gardeleiren og FO-bygningen er under utvikling. Her, omkring bydelsadministrasjonen til Bydel Vestre Aker, er det store arealer der det må være mulig å finne plass for et idrettsanlegg som også kan omfatte en kunstisbane om vinteren. I tillegg vil investeringene i banen også kunne brukes til annen idrett om sommeren, i motsetning til på Bogstad der arealene er okkupert av golfklubben om sommeren.

Hensynet, bl.a. til grøntaralene i Mærradalen, tilsier at det må planlegges godt for å tilpasse et slikt anlegg så det ikke bryter for sterkt inn i landskapet og nærmiljøet.

Det er god infrastruktur i området med både vei, T-bane og buss. Det er gode parkeringsarealer. Det er flere skoler og barnehager i nærheten som kan ha glede av anlegget. FO-bygget kan benytte overskuddsvarmen om vinteren. Avstanden til omliggende boliger er vesentlig lenger enn på Bogstad. Det er ikke konflikt med markagrensen, med den verneverdige Ankerveien eller kulturlandskapet mellom Ankeveien, Bogstadvannet og Bogstad gård.

Utfordringen med lysforurensningen fra en stor, opplyst kunstisbane i den mørke tiden av året gjenstår fortsatt og må løses slik at lysvirkningen både lokalt og på avstand minimaliseres.



Pål E. Torkildsen

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere