*Nettavisen* Nyheter.

Cand. Østkanten

Forfatter, lokalhistoriker og fast spaltist i Østkantavisa, Leif Gjerland, er ute med ny bok: «Østkanten». Foto: FOTO: LINE RUNDMO

Lokalhistoriker og Østkantavisas faste spaltist, Leif Gjerland, er ute med ny bok: Østkanten – historien om en livskraftig byutvikling.

GRØNLAND: – Boka er basert på egen kjærlighet til østkanten, forteller forfatter Leif Gjerland.

Selv er han født i Skien, men han har da bodd på andre siden av Uelandsgate en rekke år. Ja, for det er ikke Akerselva som definerer skillet mellom øst og vest, hvis det var det du trodde.

– Språkforskere setter strek ved Uelandsgate, sier Gjerland.

Han mener det er en enorm kulturforskjell i øst og vest. Ikke bare spiller man hockey og snakker sleivkjefta i øst, mens man spiller bandy og snakker «riksmål» i vest, neida – det er så uhøytidelig på østkanten. Og det liker han.

– Det ække så fa’li her, som han sier.

Livsmotto

Gjerland har sine favorittsteder på denne kanten.

– Her, på Asylet for eksempel. Jeg har bikkje, så vi pleier å sitter der! sier han og peker mot noen benker i bakgården til restauranten vi sitter på.

– Gamlebyen ligger nært hjertet mitt. Det er mange perler langs Akerselva også, sier han.

Forfatteren blir nesten litt salig i blikket. Så blir Middelalderbyen nevnt. Det var der han startet med byvandringene sine en gang i 1994. Misjonen var å åpne blikket til folk, fortelle fra historien.

– Jeg har et motto, som er sånn: Hvis du kjenner fortia, forstår du nåtia og behersker framtia, sier han.

Gjerland snakker mye. Han kan tydeligvis en del om østkanten. Kunnskapen har han blant annet tilegnet seg gjennom arbeid i «Miljøbyen Gamle Oslo» og i stillingen som informasjonssjef i Bydel Sagene.

Balla på seg

– Jeg ble bitt av basillen under byvandringene. Det har bare balla på seg, forklarer han, med den ferske boka i hendene.

Han forteller at han er forferdelig opptatt av helhet.

– Det jeg trodde var selvsagt, har vist seg å ikke være det, sier han og blar i boka.

Han finner fram et bilde av en bro og forteller en historie rundt det. Han har mange historier innabords, Leif Gjerland.

Så er det kanskje ikke så rart at det ble bok av all hans viten om østkanten?

– Jeg begynte med strukturen i boka for tre år siden. Jeg sitter på et vanvittig stort bildearkiv, sier han.

Det ble fart på sakene da han fikk et klarsignal fra Kom forlag. Og nå kan han altså presentere en feit bok med masse bilder og mye tekst om østkanten. Boka består av to deler – den første tar for seg selve historien om østkanten, fra 1600-tallet og fram til i dag, mens man i del to får muligheten til å vandre gatelangs.

– Det er en visuell byvandring, forklarer Gjerland.

– Vi går forbi ting og vet ikke hva det er, før vi kjenner til det. For å skjønne hvordan det var før, må du ta av deg nåtidsbrillene, og myse inn i fortia, sier han. Og gjør nettopp det.

Om østkanten bruker han ord som nært og uhøytidelig.

Kanskje forfatteren kan få deg til å åpne øynene, være nysgjerrig? Og kanskje han kan få deg til å føle det samme?

For som han selv sier;

– Jeg er forferdelig svak for miskjente steder som ser ut som en dass...

Og vil du ha en smakebit av boka? Sjekk Gjerlands spalte på sistesiden i Østkantavisa da vel!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.