*Nettavisen* Nyheter.

Creepy eller ikke creepy?

Den danske forfatteren Helle Helle, sammen med den norske forfatteren Trude Marstein. FOTO: IVAR BRYNILDSEN

Anslagsvis 190 damer, 10 menn og en hund steg torsdag ned i Wergeland, på Litteraturhuset. Det ble ganske elektrisk.

FROGNER: Verken vi mennene eller bikkja satte preg på denne kvelden. Vi var i kvinneland. Selv stilte jeg for sikkerhets skyld med søster, kone og mor på laget. Sistnevnte hadde lest seg kraftig opp på Helle Helle før aftenen, og var mest spent. Hun mener den danske forfatterinnen skriver foruroligende bøker om kvinneskikkelser som havner i passive roller. Bøker som skiller seg ut fra alt annet, og som hun gjerne ville lære mer om.

Vi hadde lest en del om damen på forhånd, det har jo vært fenomenale kritikker av Ned til hundene, mange intervjuer og mye blest, også her i Norge. Vi hadde store forventninger til at Trude Marstein skulle få frem nye sider. Hun har oversatt Helle Helle til norsk, hun er selv forfatter. Har hun nøkkelen til nye rom i forfatterskapet til Helle Helle?

Hemingway

I bilen hjem går samtalen ivrig. Vi er overrasket over at Helle Helle nevner Hemingway når hun skal forklare hvordan hun skriver. Ernest sluttet alltid skriving når det gikk bra og han hadde klare tanker om neste setning.. Da var det lett å komme i gang igjen neste dag.

Hmf. Hemingway var en mannsjåvenist og en juksepave. Underlig å sammenligne seg med den fyren, snøfter min mor. Enda mer forundret ble hun da Helle Hele trakk frem Hemingway for andre gang. Trude Marstein ville vite om forfatterinnen likte sine egne romanfigurer.

Helle Helle forklarte at selv om noen av personene er usympatiske, så føler hun seg forbundet med dem. Hemingway sa at du skal gjøre deg selv til de andre. Du skal forstå dem, ikke nødvendigvis like dem, siterte hun. Altså til min mors ergrelse.

Creepy

Det mest elektriske og litt underlige øyeblikket denne kvelden kom da Marstein ville vite om Helle Helle tenker på Ned til hundene som "creepy". Et spørsmål mine medbrakte damer mente var ekstremt to the point. Men som fikk forfatterinnen til å skvette. Dette kom åpenbart bardust på henne. Og nei, hun tenker ikke på bøkene som "creepy". Marstein prøver igjen å diskutere uhyggen hun opplever i denne boken, og i tidligere Helle Helle- bøker, men uten å finne gjenklang hos forfatteren over hodet.

Vi i bilen på vei hjem var enige om at det var ganske elektrisk på scenen da gitt. Alle var enige om at det var en spennende kveld. Vi kommer tilbake!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.