RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Danmark + Norge = sant


Irma Iversen (H) ble politisk aktiv samme år hun flyttet hit til Bjørnsletta i 1986.
Irma Iversen (H) ble politisk aktiv samme år hun flyttet hit til Bjørnsletta i 1986.
En ung kvinne satt i København og leste romaner av Johan Falkberget. Det brakte sykepleieren Irma til Røros, hvor hun traff den kjekkeste legen i gruvebyen.

BJØRNSLETTA: Nei da, det er ikke baksideomtale av en dameroman.

Jeg var fascinert av Falkbergets romaner fra Røros. Det samme var en venninne av meg. Vi var begge nyutdannete sykepleiere og eventyrlystne. Vi søkte om utveksling med ønske om å komme til Røros. Vi ville se kirken, folket og omgivelsene som Falkberget skriver om. I juni 1964 kom vi til Røros og det ble et eventyr å komme dit, forteller Irma Iversen.

På sykehuset traff Iversen en ung medisinerstudent, sin tilkommende mann Torbjørn Iversen.

Da sa det bare pang og vi ble sammen rundt St. Hans. Nyttårsaften samme år giftet vi oss, sier en smilende Iversen.

Barndom

Hun vokste opp på en husmannsplass utenfor Silkeborg i Midt-Jylland. Far var kombinert gårdbruker og skogsarbeider, mens mor var dameskredder.

Jeg var nummer fem i rekken av syv søsken. Jeg var en nysgjerrig liten pike, som syntes det var spennende med mange søsken. Jeg var nok litt rampete. Noe av det morsomste jeg visste var å ri på hesten vår. Fra mitt barndomshjem hadde vi utsyn mot Himmelbjerget og tårnet som rager opp mot himmelen. Det var et fint sted å vokse opp.

Sykepleier og jurist

Iversen ville bestemt bli sykepleier, og etter endt utdannelse i 1962 gikk turen til København. Det ble en mellomstasjon før Røros.

Etter Røros dro vi til Bergen, hvor min mann studerte. Der utdannet jeg meg til anestesisykepleier ved Haukeland sykehus. Det ble svært nyttig for meg senere og ikke minst i min nåværende jobb som pasientombud. Jeg var ved Haukeland sykehus til den eldste ble født i 67. Så ble min mann ferdig utdannet og deretter ble han turnuslege.

Iversen fikk i løpet av turnusperioden se store deler av landet. Lillehammer, Frøya, Ørland, Trondheim og Tønsberg, før familien igjen havnet i Bergen, hvor hennes mann spesialiserte seg.

I 1969 kom min datter til verden. På den tiden bodde vi i Trondheim og jeg hadde lyst til å ta studentereksamen. Det ble vanskelig uten barnehageplass. Det var først da vi flyttet til Disen i Oslo i 1972 at jeg fullførte ved Voksengymnaset. Jeg hadde lyst til å studere juss etter endt eksamen. Min bestefar var jurist, en som jeg alltid hadde sett opp til. Jeg håpet å kunne kombinere jussen med min utdannelse som sykepleier, i en tid da vi visste for lite om pasientenes rettigheter. Da jeg startet studiene i 1976 fantes det ikke noe som het helserett, så jeg valgte arbeidsrett som studieområde. Det var en tøff periode, hvor jeg kom litt til kort overfor familien. Jeg angrer ikke, men jeg ville ikke gjort det om igjen, sier Iversen.

Ukependler

Under denne tiden bodde familien på Skedsmokorset.

Det var et flott sted å bo. I denne tiden ble jeg veldig glad i å gå på ski. Romeriksåsen passet godt for mine danske bein. Skiinteressen er der fremdeles og vi vender ofte tilbake til Romeriksåsen.

I 1982 gikk turen igjen til Trondheim, hvor hennes mann ble dosent ved universitetet.

Fra 1982 til 1985 var jeg personalsjef ved Frionor og fikk god bruk for arbeidsrett. Jeg hadde fremdeles en drøm om å kunne kombinere juss og sykepleie. Med permisjon fra Frionor, fikk jeg jobb i Dansk Sykepleieråd i København. Det innebar at jeg ble ukependler i ett år med mann og barn i Trondheim. Det var en spennende tid.

Lektor

Etter dette var på mange måter kursen lagt for Irma Iversen. I 1985 bosatte familien seg på Ris, og Iversen ble vitenskapelig assistent ved Institutt for rettsinformatikk.
Jeg hadde Jon Bing som leder. Han var en fantastisk person og en stimulerende leder. Jeg var ved instituttet i to perioder og hadde anledning til å jobbe med personvern, som gikk på alt fra pasientinnsyn, pasienters medbestemmelsesrett til journaloppbygging. Da min mann fikk et gjesteprofessorat i Boston, fikk jeg hospitere ved Massachusetts General Hospital. De hadde utviklet pasientjournaler på EDB, som ga bort systemet til alle land som ville bruke det. Jeg kom senere inn på et prosjekt i Nordisk ministerråd for bruk av dette.
Iversen deltok i foreningen "Forum for databehandling i helsesektoren" og ble medforfatter i et bokprosjekt knyttet til dette. Etter en ny tid på instituttet i Oslo tok karrieren en ny retning.
Jeg bestemte meg for å bli mer praktisk orientert. Høsten 86 ble jeg lektor ved Aker sykepleierhøgskole. EDB var på vei inn i sykehusene. Vi laget en opplæringsplan for sykepleiestudentene, et 40-timers kurs i EDB. Vi hadde noen fantastiske studenter som fulgte kurset på fritiden. Jeg underviste i personvern i den sammenheng. Senere fikk lærerne sin egen EDB-plan og studentene kunne mer. Planen ble prøvd ut i 89 og jeg underviste i lovgivning på området.

Politikken

Samme år ble Iversen pasientombud i Akershus og kan i februar neste år feire 20-årsjubileum i jobben. At hun i mellomtiden også var leder av Lærerlaget i Oslo og Akershus hører med til historien. Advokatbevilling fikk hun i 1992. Så er spørsmålet, hva med politikken?
Både min mann og jeg har vært med i bydelsutvalget, men vi har passet på å ikke sitte der samtidig. Det er også en annen forskjell. Vi har aldri hatt samme ståsted i politikken, da Tørbjørn representerer Arbeiderpartiet. Vi har forskjellig syn på en rekke områder, men har gjensidig respekt for hverandre. Her er det mye gemyttlig debatt. Jeg er vant til politiske diskusjoner fra liten av, med en mor som tilhørte Kristelig Folkeparti, en far som var sosialdemokrat og en bestefar som var Venstremann. Da jeg engasjerte meg i politikken i 1986, samme år som vi flyttet til Bjørnsletta, satte jeg stor pris på Høyres skolepolitikk. Det var for øvrig en vervebrosjyre i postkassen og Willochs syn på politikken som fikk meg inn i Høyre. Jeg legger vekt på individet og dets muligheter for å utvikle seg under eget ansvar, i motsetning til Aps likhetstanke, understreker Iversen.
Høyrepolitikeren kan ikke sitte i helse- og sosialkomiteen, da hennes jobb ville kunne skape situasjoner hvor hun ville bli inhabil.
Det er klart jeg likevel har synspunkter. Jeg er blant annet opptatt av at de som jobber i helse- og sosialomsorgen må være personer som er motiverte og har evnen til å få andre til å yte. Pasienter må få motet tilbake og komme tilbake til der de var. Rehabilitering tilbake til arbeid er for eksempel veldig viktig. Det krever motivasjon. Eldre med for eksempel lårhalsbrudd, må ikke sendes direkte hjem eller en korttidsplass på sykehjem. De må først og fremst rehabiliteres og få motet tilbake. Rehabilitering er det i det hele tatt for lite fokus på, sier Iversen.

Kontinuitet

I sin tredje periode i bydelsutvalget, er hun leder av byutviklings og samferdselskomiteen.
Det skjer mye spennende i bydelen. Blant annet har vi nå en mulighetsstudie av Ullerntunet og hva som kan gjøres på det flotte området. Blant annet vurderes Omsorg+ boliger, med trygge boforhold for eldre. Det kan også bli plass til barnehage i området. Vi kan få full barnehagedekning i 2009 og det har særlig betydning for dem som har små barn. For dem som vil må det være mulig å ha kontinuitet i sitt arbeid. På den annen side ser jeg det som viktig å være sammen med barna de tre første leveårene. Familiesituasjonen bestemmer dette. I komitéarbeidet er jeg også opptatt av trygge skoleveier, gangveier og sykkelstier.

Spansk

Fritid blir det likevel for den travle 68-åringen, som ikke har planer om å pensjonere seg med det første.
Jeg er fremdeles glad i å gå på ski. Jeg lærte det av min mann, som var svært tålmodig med meg. Siden har det blitt mange skiturer og turer i marka med familien. Jeg har også gått Birkebeinerløypa, fra begge sider av fjellet. Det er jeg stolt av. Jeg er påpasselig med å trene hver dag. Det å holde seg i fysisk form er viktig, sier Iversen.
På bordet ligger en bok av Carlos Ruiz Zafón: Vindens skygge.
Jeg leser den også på spansk. Jeg har et barnebarn som inspirerer meg. Han har spansk på videregående og nå har jeg fått tilsvarende lærebøker som han bruker på skolen. Jeg er veldig glad i litteratur og fremdeles er Falkberget en av mine favoritter, sier Iversen.
Dermed er da også ringen sluttet, da det var nettopp Falkberget som brakte Høyrepolitikeren og pasientombudet til Norge.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere